NY RAPPORT OM KVINNERS SONINGSFORHOLD: Et av rapportens mest alvorlige funn er at mange kvinner i praksis sitter isolert, skriver innleggsforfatterne. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
NY RAPPORT OM KVINNERS SONINGSFORHOLD: Et av rapportens mest alvorlige funn er at mange kvinner i praksis sitter isolert, skriver innleggsforfatterne. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Kvinner i fengsel:

Fengselets «annet kjønn»

Kvinner utgjør omtrent seks prosent av fangebefolkningen. Fengselsvesenet er bygd opp med mannlige fanger for øyet. Det får stor betydning for kvinners soningsforhold.

Meninger

Det ble nylig kjent at Bergen fengsel avdeling Osterøy skal legges ned. Dette er et av seks fengsler i hele landet der kvinner kan sone på lavt sikkerhetsnivå. For noen dager siden skrev fange nr. 13007 at nedleggingen av «Fangeøyen» innebærer at hun nå må overføres til Evje – 393,3 kilometer hjemmefra. 393,3 kilometer fra sønnen.

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) har siden 1977 hjulpet kvinner i fengsel med rettslige problemer, og lanserer denne uka en rapport om kvinners soningsforhold i Norge. Av de 120 kvinnene som deltok i undersøkelsen som ligger til grunn for rapporten, oppga over halvparten at de soner langt fra hjemstedet. Den lange avstanden til hjemstedet, og reisekostnadene en hjemreise medfører, ble av mange oppgitt som hovedgrunn til at de sjeldent eller aldri fikk besøk mens de sonet.

65 prosent av kvinnene som hadde mindreårige barn de hadde foreldreansvar eller samværsrett med, hadde ikke en eneste gang fått besøk av barna sine mens de satt i fengsel.

Nærhetsprinsippet skal sørge for at fanger får sone i nærheten av hjemstedet, slik at kontakten med familie og venner kan opprettholdes mens man er i fengsel. For mange kvinner er ikke nærhetsprinsippet en realitet. Det gjør at familiære og vennskapelige bånd for mange må bygges opp på nytt etter soning, og kan i verste fall gjøre tilbakevendingen til samfunnet vanskeligere.

En særlig sårbar gruppe er kvinner med bosted i utlandet som soner i norske fengsler. For en del som ikke deler språk med sine medfanger, kan soningen bli ekstra hard, med sosial isolasjon og utenforskap. En kvinne skriver:

«Det kom en venninne, men hun kommer ikke mer nå. Jeg har en god advokat og han besøker meg (…) fordi jeg har ingen andre (…) jeg er glad når han kommer på besøk». (Oversatt fra rumensk).

Kvinnene opplevde at det var få kompenserende løsninger for å bøte på den lange avstanden til familie og venner. Under soning har man som hovedregel rett på tjue minutter telefontid per uke. Bare ett av fengslene der kvinner soner hadde tilbud om videosamtale. Som en kvinne som deltok i undersøkelsen sa: «Prøv å holde kontakt med en ettåring via telefon!».

Kvinnefengslene utgjør små enheter sammenlignet med manns- og kjønnsblandede fengsler. Dette preger omfanget av tilbud. Nesten 60 prosent av kvinnene i undersøkelsen hadde allerede oppnådd et høyere utdanningstilbud enn det som ble tilbudt i deres fengsel. Ingen av kvinnefengslene tilbød yrkesutdanning med sikte på fagbrev.

Arbeidstilbudet i kvinnefengslene kan kategoriseres som enten klassisk hus- og håndarbeid, eller enkelt monterings- eller pakkearbeid. I et par av fengslene er fangene for eksempel sysselsatt med å pakke skruer i plastbokser i fem timer per dag.

En kvinne opplevde arbeidsstua mer som « … en vernet bedrift enn arbeidsopplæring for relevant arbeid senere». En annen opplevde arbeidet som en tilleggsstraff. Dette står i grell kontrast med kriminalomsorgens arbeidsdriftsstrategi, som sier at arbeidstreningen skal bidra til mestring og motivasjon for videre arbeid, samt være tilpasset den enkeltes behov og gi kvalifikasjoner til arbeidslivet etter soning.

Tidligere undersøkelser har vist at en stor andel kvinner i fengsel sliter psykisk, og at mange har traumer etter vold og overgrep. Dette kommer i tillegg til at mange opplever soning som svært belastende i seg selv. På denne bakgrunn har FN anbefalt at kvinner må få tilgang til psykisk helsehjelp under soning, og at det skal være tilbud om kvinnelige behandlere for dem som ønsker og har behov for det.

Likevel rapporterte mange av kvinnene i vår undersøkelse at de sjelden eller aldri hadde tilgang på psykolog, og Bredtveit–Norges største kvinnefengsel–har bare tilbud om mannlig lege. Dette gjorde at enkelte kvinner sa at de unngikk å oppsøke helsehjelp.

Et av rapportens mest alvorlige funn er at mange kvinner i praksis sitter isolert. Enkelte kvinner soner alene i fengsler med menn og mangler derfor medfanger å ha fellesskap med. Andre opplevde innlåsing på grunn av plassmangel på kvinneavdelingen, eller fordi fengselsbetjentene prioriterte å lufte mennene fordi de utgjorde en større gruppe i fengselet. I JURK-utvalget var det blant dem som hadde opplevd isolasjon, markant flere som også opplyste at de slet psykisk.

Et av de viktigste prinsippene for straffegjennomføring, er at det i fengselet skal legges til rette for at den straffedømte endrer livsførsel og ikke faller tilbake til kriminalitet. JURKs undersøkelse viser imidlertid at forhold ved mange av de fengslene der kvinner soner, kan gjøre tilbakeføring vanskeligere heller enn lettere.

Praktiske hindre som gjør det vanskelig å få besøk, utdannings- og arbeidstilbud som ikke gir kvalifikasjoner til et arbeidsliv utenfor fengselet, og helsetilbud som ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for kvinnenes særskilte behov, er blant de forhold som kan gjøre tilbakeføring til samfunnet vanskelig. Manglende tilrettelegging i fengsel, kan videre gjøre veien tilbake til et kriminelt liv kort. Det er det ingen som er tjent med.

Helt siden det såkalte Kvinnesoningsutvalget la frem sin nesten 600 sider lange rapport i 1989, har det vært kjent at kvinners soningsforhold på en rekke områder er langt fra gode nok. Konklusjonen har siden den gang blitt bekreftet gjentatte ganger av nye undersøkelser og forskning–inkludert i JURKs ferske rapport.

Gang på gang blir kvinners soningsforhold satt på dagsorden, men det skorter på oppfølgingen fra politisk hold. Stikk i strid med både funn og anbefalinger, har regjeringen i årets budsjett i stedet lagt opp til millionkutt for kriminalomsorgen. Dette vil ramme alle fanger, og kanskje særlig kvinner.

Halvparten av kvinnene som deltok i JURK sin undersøkelse, sonet dommer på under et år og for mindre alvorlige lovbrudd. Etter flere tiår med diskriminering av kvinnelige fanger, er det kanskje på tide å diskutere om straffegjennomføring i fengsel er egnet reaksjon for alle disse kvinnene. Besparelsene det hadde medført, kunne blitt benyttet til å sikre humane og verdige soningsforhold for dem som blir igjen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.