KJÆRE ANUNDSEN: Hver dag kler kvinner og menn på seg fengselsuniformen med stolthet, vel vitende om at sannsynligheten for at det «smeller» er stor. Har du noen gang tenkt over hvorfor de gidder å stå i «dritten» (bokstavelig talt) hver dag? spør Farukh Qureshi. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix.
KJÆRE ANUNDSEN: Hver dag kler kvinner og menn på seg fengselsuniformen med stolthet, vel vitende om at sannsynligheten for at det «smeller» er stor. Har du noen gang tenkt over hvorfor de gidder å stå i «dritten» (bokstavelig talt) hver dag? spør Farukh Qureshi. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix.Vis mer

Debatt: Kutt i kriminalomsorgen

Fengselsansatte står helt ytterst på kanten av stupet

Kjære justisminister – ta ansvar og sørg for at det er mulig å drive forsvarlig for både ansatte, innsatte og samfunnet. Du mener dere satser på innhold, men det oppleves ikke slik.

Meninger

Kjære justisminister Anundsen,

Farukh Qureshi, leder Oslo fengselfunksjonærers forening.
Farukh Qureshi, leder Oslo fengselfunksjonærers forening. Vis mer

Denne uken la regjeringen frem forslaget til statsbudsjettet for 2017. Selv om du ikke har ment så mye om økningen i vold og trusler offentlig, så var det knyttet stor spenning til hvorvidt dere ville ta økningen på alvor, eller ei. Dessverre virker det som at det ble «ei» også denne gangen.

I forslaget til statsbudsjettet er det riktig nok en økning på over ti prosent fra i fjor, men det gjenspeiler på ingen måte den kritiske situasjonen fengsels-Norge befinner seg, og resultatet kan bli stygt.

Hver eneste dag kler kvinner og menn på seg uniformen med stolthet, vel vitende om at sannsynligheten for at det «smeller» i løpet av vakten er meget stor. Har du noen gang tenkt over hvorfor de gidder å stå i «dritten» (bokstavelig talt), dag etter dag? Dette er kvinner og menn som ønsker å utgjøre en forskjell for, og på vegne av, samfunnet.

Dette er mennesker som møter selv de mest krevende innsatte med respekt og verdighet, men blir likevel møtt med både kroppsvæsker, knyttnever, spark, spytt, kokende vann og grove trusler – ikke bare mot en selv, men også familien. Det gjør noe med mennesker å oppleve slikt.

Bak de høye murene kan et «feil» svar være skjebnesvangert for utfallet, uansett hvordan en begrunner svaret. Bagateller fører til at innsatte utagerer. Dette er en del av hverdagen i fengsels-Norge som de færreste liker å snakke om, og som på mange måter er godt gjemt bak de høye murene.

Har du noen gang tenkt hva det gjør med ansatte å jobbe med mennesker som har uttalt at de ønsker å drepe andre mennesker, eller å jobbe med den som uttaler at han ønsker å drepe og partere en fengselsbetjent for å se hvordan de er på innsiden, eller å jobbe med den du forsøker å hjelpe som plutselig slår?

I tillegg til disse kommer alle de hendelsene som ikke går direkte på fengselsansatte, men som man likevel står i, som for eksempel når innsatte har hengt seg, eller når ustabile innsatte har kuttet seg og står med senen i hånden, eller når de står med barberblad mot strupen og roper at de trenger hjelp, eller når de har smurt inn seg selv og cellen med avføring.

Denne «dritten» er også en del av fengsels-Norge som disse fantastiske kvinnene og mennene står i hver eneste dag. De fortjener all den respekten de kan få, og ikke minst at den politiske ledelsen tar bekymringene på alvor.

Slitasjen begynner å bli stor. Hverdagen har blitt altfor krevende og det «eneste» man driver med er «brannslukking», for det er sjeldent man rekker noe annet. Dette er kvinner og menn som ofrer noe av seg selv for å bidra til et bedre samfunn. De ønsker å utgjøre en forskjell. Disse kvinnene og mennene har rett til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, men det kommer ikke av seg selv.

Det fordrer til at dere sørger for at de ytre rammene gjenspeiler situasjonen slik den faktisk er, og ikke hvordan dere ønsker at den var. I forslaget til satsbudsjettet for 2017 foreslås det å redusere kriminalomsorgens driftsbevilgning med 20,4 millioner kroner i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Vet dere hva konsekvensene av dette er? Det har inntil nå blant annet ført til kutt i førstelinjetjenesten, altså de som faktisk jobber med de innsatte. Man holder stillinger vakante og fordeler arbeidsoppgavene rundt om kring. Allerede før dere reduserte driftsbevilgningen gikk man med flere tusen (!) udekte vakter i året. Dette kuttet legger opp til enda magrere tjenestelister, enda dårligere kriminalomsorg, flere hendelser og slitne fengselsansatte.

Fengsels-Norge har lenge stått på kanten av stupet, men dette «kuttet» gjør at vi snart står helt ytterst på kanten av stupet. Advarsler og konkrete eksempler har dere egentlig fått nok av.

Kjære justisminister – ta ansvar, og sørg for at det er mulig å drive forsvarlig for både ansatte, innsatte og samfunnet. Dette handler om ressurser og innhold bak de høye murene. Du mener dere satser på innhold, det er langt fra slik det oppleves. Fokuset deres har vært plasser, plasser, og plasser. Og nå er det nye mantraet omorganisering, omorganisering og omorganisering. Vil plassene eller omorganiseringen føre til mindre kriminalitet eller bedre arbeidsvilkår?

Vi vil nok få mindre soningskø, men så lenge innholdsbiten ikke er på plass, vil vi ikke få mindre tilbakefall, ei heller bedre arbeidsvilkår. Det meldes om programmer og andre velfungerende tiltak som blir lagt ned, ikke fordi behovet har blitt mindre, men fordi de økonomiske rammene ikke legger opp til at man kan satse på det som virker.

Det er viktig at vi klarer å ivareta følgende: «straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold» - det gjør vi ikke slik som situasjonen er i dag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook