FENGSEL:  - Området er omringet av høye gjerder med piggtråd, og de inn-<131>satte kan ikke forlate stedet. Trandum ser ut som et fengsel, og de innsatte oppfatter det som et fengsel, skiver kronikkforfatterne. Foto: Kyrre Lien / NTB Scanpix
FENGSEL: - Området er omringet av høye gjerder med piggtråd, og de inn-<131>satte kan ikke forlate stedet. Trandum ser ut som et fengsel, og de innsatte oppfatter det som et fengsel, skiver kronikkforfatterne. Foto: Kyrre Lien / NTB ScanpixVis mer

Fengsler barn uten lov

Barn som plasseres på Trandum er fengslet. Når barn sitter der sammen med familien, er frihetsberøvelsen ikke lovregulert.

Meninger

De siste månedene har det vært flere tilfeller av fengsling av barn på Trandum utlendingsinternat. Senest forrige uke meldte Dagbladet at en femåring og en tiåring var plassert på internatets familieavdeling sammen med foreldrene.

Frihetsberøvelse av barn på utlendingsinternatet er ikke regulert i loven. Med en økning i antallet uttransporteringer kan det bli flere saker fremover. Fengsling av utenlandske barn kalles gjerne «internering». Politiets utlendingsenhet (PU) er blant dem som bruker «internering» på denne måten. Selv om det ikke er ment som en straff å fengsle noen på Trandum, er det like fullt en frihetsberøvelse i et lukket fengsel. Det er ingen tvil om at det er frihetsberøvelsen som er avgjørende, og ikke hvilket ord politiet bruker. Det følger av Grunnloven og av menneskerettighetskonvensjoner Norge er bundet av.

Trandum er en institusjon som administreres av politiet. Det er uniformerte vakter med fullmakt til å bruke maktmidler, mange med bakgrunn fra kriminalomsorgen eller fengselsvesenet. Området er omringet av høye gjerder med piggtråd, og de innsatte kan ikke forlate stedet. Det ser ut som et fengsel, og de innsatte oppfatter det som et fengsel. Norsk lovgivning bruker også gjennomgående begrepet «fengsling». Det gjelder Utlendingsloven med hjemmelen for frihetsberøvelse på Trandum og dessuten både utlendingsforskriften og forskriften som regulerer utlendingsinternatet Trandum. Utlendinger som «interneres» plasseres heller ikke alltid på Trandum, men også i alminnelige fengsler, så det er overhodet ikke mulig å skille mellom begrepene «fengsling» og «internering».

Barn som plasseres på Trandum er fengslet. Når barn sitter der sammen med familien, er frihetsberøvelsen ikke lovregulert. Barnet følger med familien uten en egen fengslingskjennelse eller individuell vurdering av grunnlaget for frihetsberøvelsen. Det er ingen nedre aldersgrense for å fengsle etter utlendingsloven, og barn under 15 år fengsles.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Er det holdbart at barn fengsles på denne måten, uten at lovgiver har tatt stilling til hvordan det kan skje og på hvilke vilkår? Kan vi akseptere svakere rettigheter og rettslig regulering for barn i en utlendingssak, enn for andre barn?

Både Grunnloven og ulike menneskerettighetskonvensjoner slår fast at ingen kan fengsles uten etter lov - det såkalte legalitetsprinsippet. Grunnlovens paragraf 94, som nylig ble innført gjennom grunnlovsrevisjonen, krever at frihetsberøvelse skal reguleres i formell lov, ikke for eksempel i forskrift eller forarbeider. Det er videre et krav om at loven må ha en viss kvalitet, og at enhver frihetsberøvelse må være nødvendig og ikke utgjøre et uforholdsmessig inngrep. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har presisert at kravet til lovenes kvalitet innebærer at de må være tilstrekkelig klare og presise til at borgerne kan forstå og innrette seg etter dem. I vurderingen av om det er forholdsmessig å frihetsberøve barn må det legges vekt på blant annet fengslingsforholdene, lengden på frihetsberøvelsen, og om alternativer til fengsling er et egnet og tilstrekkelig middel. Også barnet og foreldrenes sårbarhet og helsesituasjon må vektlegges. Kjernen i forholdsmessighetsvurderingen innebærer en avveining mellom mål og middel. Konsekvensene av fengslingen for barnet må veies opp mot ønsket om å holde en familie frihetsberøvet i påvente av en tvangsretur. Tidsaspektet vil svært raskt gjøre et slikt inngrep uforholdsmessig, og barnet må da slippes fri.

Fengsling av barn med familie er ikke regulert i den norske utlendingsloven, men i lovens forarbeider er det forutsatt at barn kan følge med foreldrene når de fengsles. Allerede i 2011 anbefalte professor Erling Johannes Husabø i en utredning til Justisdepartementet at det må reguleres klart når barn kan frihetsberøves med familie, og at domstolene bør fatte en egen avgjørelse om fengsling av barn, slik at barnets individuelle rettigheter blir ivaretatt og vurdert.

Dette kan høres selvsagt ut - men realiteten er at barn fortsatt fengsles sammen med sine familier, og barn har i utlendingssaker ikke samme rettigheter som andre barn. Loven bør ha en kort maksimumsfrist for hvor lenge barn kan sitte fengslet, i Norge som i våre naboland Sverige og England.

Barn har rettigheter, og Grunnloven og flere av de internasjonale konvensjonene Norge har sluttet seg til krever at fengsling skal ha hjemmel i lov og ikke være vilkårlig. Barnekonvensjonen stiller dessuten større krav når myndighetene vil fengsle barn. Fengsling skal kun benyttes «som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom». Dette betyr at barn bare kan settes i fengsel der ingen andre midler er tilstrekkelige. Er det alternativer til fengsel så skal de brukes. Straffeprosessloven tillater fengsling av barn bare når det er «tvingende nødvendig». Dagens praksis tilfredsstiller ikke disse strenge kravene.

Dagens lovverk for fengsling av barn er heller ikke i tråd med legalitetsprinsippet, kravet til forholdsmessighet eller Den europeiske menneskerettsdomstolens krav til lovens kvalitet. I dag er meldeplikt og bestemt oppholdssted de eneste alternativene til fengsling i utlendingssaker. Vi må utrede flere alternativer, og de må inn i loven, slik at fengsling av barn blir siste utvei i flere saker.

Kirsten Sandberg, som leder FNs komité for barns rettigheter, stiller seg ifølge Dagbladet spørrende til om det gjøres nok for å finne alternativer til å fengsle barn på Trandum. Dette bør være et sterkt signal til regjeringen om å handle, før domstolene eller internasjonale organer gjør det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook