TRANDUM: Borgarting lagmannsrett har dømt staten for ulovlig fengsling og umenneskelig behandling av barn. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
TRANDUM: Borgarting lagmannsrett har dømt staten for ulovlig fengsling og umenneskelig behandling av barn. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Asyl:

Fengsling av barn må opphøre etter Trandum-dommen

Dommen gjør det svært lite sannsynlig at man noen gang vil kunne fengsle barn igjen.

Meninger

Nylig ble det klart Justisdepartementet ikke anker dommen fra Borgarting lagmannsrett, der staten ble dømt for ulovlig fengsling og umenneskelig behandling av fire afghanske barn i alderen syv til fjorten år. Barnefamilien ble pågrepet midt på natten i sitt hjem i Lillesand, og ble deretter sendt til Politiets utlendingsinternat på Trandum, uten sin eldste sønn. Der satt barnefamilien fengslet i tjue dager. Lagmannsrettens dom i saken gjør det klart at slik fengsling av barn strider mot Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjonen og FNs barnekonvensjon.

Artikkelforfatterne og Mads Andenæs
Artikkelforfatterne og Mads Andenæs Vis mer

Forfatterne av dette innlegget har bistått professor Mads Andenæs, som førte saken for den berørte familien mot staten. Under rettsforhandlingene ble det arrangert befaring til Trandum. Det vi så, gjorde inntrykk. Gardiner som måtte være trukket for, for å skåne barna fra voldsepisoder på voksenavdelingen; øredøvende flystøy som gjør at det er forbudt å bygge boliger i området; piggtrådgjerder og innlåsing 11-12 timer i døgnet. Vi var glade og lettet over at dommen så tydelig setter en stopper for at flere barn må holdes fengslet der.

Allerede samme morgen som departementet besluttet ikke å anke, kunne imidlertid statssekretær Vidar Brein-Karlsen overraskende nok fortelle at dommen ikke vil føre til noen endringer i praksisen ved fengsling av barn. Årsaken er at departementet har sendt et lovforslag ut på høring, som blant annet setter tidsfrister for hvor lenge barn kan fengsles, samt at man er i gang med byggingen av et nytt og «barnevennlig» utlendingsfengsel, så å si vegg i vegg med Trandum. Politiets utlendingsenhet, som har ansvaret for driften av Trandum, bekrefter dette, og uttaler til og med til NRK at gitt lovendringene og det nye bygget, vil det være «business as usual» når det gjelder fengsling av barn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er selvfølgelig helt galt, og i beste fall en grov misforståelse av lagmannsrettens vurderinger. I verste fall er det tale om bevisst villedning for å begrense det man ser som potensielle skadevirkninger av en knusende dom.

Departementet er ikke alene om å misforstå lagmannsretten. I Dagsnytt 18 samme kveld var Adele Matheson Mestad, nestleder ved Nasjonal institusjon for menneskerettigheter, enøyd opptatt av antall dager barna i denne saken satt fengslet, og fremhevet nettopp dette som den avgjørende faktoren for domfellelse. Også hun syntes å mene at med en maksimal tidsfrist og et barnevennlig fengsel, vil ting kunne fortsette som før.

Poenget som Justisdepartementet og Matheson Mestad ikke har tatt inn over seg, er at denne dommen ikke handler om å telle timer eller dager barn sitter innesperret i fengsel i påvente av retur til sitt opprinnelsesland. Det er ikke god grunnlovs- eller menneskerettsjus. For selv om dommen i denne saken sier at en uke eller mer utgjør «umenneskelig eller nedverdigende behandling» etter Grunnloven og EMK, vil det imidlertid ikke bety at innesperring over kortere tid enn en uke vil tilfredsstille kravene som Grunnloven og konvensjonen setter.

Isteden fastslår lagmannsretten at fengsling av barn, uansett for hvilket tidsrom, bare kan skje når det er «tvingende nødvendig», slik for øvrig straffeprosessloven i dag krever for barn mellom 15 og 18 år. Det er der analysen begynner, ikke med telling av dager. Det er dette som er det sentrale poenget i dommen, og som gjør det svært lite sannsynlig at man noen gang vil kunne fengsle barn igjen.

Vilkåret «tvingende nødvendig» setter etter sin ordlyd en meget høy terskel. Terskelen blir enda høyere når man ser hvilke forhold som gjorde seg gjeldende for familien i den aktuelle saken: det var en betydelig unndragelsesfare. Dette ble vurdert av lagmannsretten, som kom frem til at vilkåret om «tvingende nødvendig» likevel ikke var oppfylt. Videre fastslås det at alternativer til fengsling, såkalte fengslingssurrogater, ville ha vært mer enn tilstrekkelig. Lagmannsretten understreker at fengsling av barn er aller siste utvei, etter at alle andre alternativer er veid og funnet for lette. I dommen nevnes tiltak som å gi bestemt oppholdssted, meldeplikt, innlosjering på hotell eller hos bekjente, eller i asylmottaket.

Prinsippet som lagmannsretten her anvender, i en sak med dokumentert unndragelsesfare, må da gjelde a fortiori – med enda større kraft – med hensyn til alle de barnefamilier som ikke har slike klare varseltegn ved seg. For familier som ikke har gjort noe som tilsier en unndragelsesfare som i vår sak, gjør dommen det krystallklart at fengsling ikke kan være tvingende nødvendig.

Dette vil gjelde hovedvekten av barnefamilier som returneres. Lagmannsretten viser blant annet til at det i 2014, da den aktuelle familien ble fengslet, bare var ti barn som forsvant sammen med sine foreldre, av de mange tusen afghanske flyktningene som da befant seg i mottak. Unndragelsesfaren er naturligvis liten for barnefamilier; det er ikke lett å leve i skjul med småbarn i Norge. Realiteten er derfor at det er meget usannsynlig at det vil kunne finnes en eneste barnefamilie som det er «tvingende nødvendig» å fengsle, samtidig som de nevnte alternativer til fengsling ikke vil være tilstrekkelige.

Dette vil selvfølgelig også gjelde dersom Regjeringens nye lovforslag vedtas, og selv om det bygges et nytt «barnevennlig» fengsel et steinkast unna Trandum. Lovendringene må finne sted innenfor rammene som Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjonen og FNs barnekonvensjon setter. Med Borgarting lagmannsretts enstemmige og klare dom, er det svært vanskelig å se for seg at det skal være mulig – til tross for Justisdepartementets og Matheson Mestads lesning av dommen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook