Fenomenet Briskeby

Briskeby har drevet så god propaganda for seg selv at folka rundt dem har begynt å bli nervøse for overeksponering.

POLAR STUDIO, STOCKHOLM: - Det er vel litt spesielt i Norge det som har skjedd med oss det siste halvåret, halvveis spør - halvveis konkluderer Lise Karlsnes.

År 2000 har gått som en drøm for Briskeby. De har sikret seg platekontrakt med Universal Music etter å ha hatt samtlige store norske selskaper etter seg, de har ligget ukevis på VG-lista med «Propaganda», de spiller inn debutalbumet i selveste Polar Studio i Stockholm, hvor Abba, Rolling Stones og Led Zeppelin har skapt musikkhistorie.

Og de har en sjeldent omsvermet frontfigur i tjue år gamle Lise Karlsnes.

I FJOR JOBBET HUN PÅ SHELL hjemme i Vestfold. I år har hun for lengst markert seg som landets tøffeste popdame.

- Jeg har et litt sånt naivt forhold til all den oppmerksomheten bandet og jeg har fått det siste halvåret. Jeg har ikke hatt ambisjoner om å bli verken popstjerne eller en medieperson. Men nå må vi jo bare seile på all oppmerksomheten vi har fått.

- Føles det rart å plutselig komme i sentrum på denne måten?

- Ja, på en måte.

BRISKEBYS MANAGEMENT heter Unit og består av jusstudent Morten Andreassen og trendanalytikerne Thomas Seltzer og Paal Fure. De er ferske som managere i musikkbransjen, men ikke minst Fure vet litt om hvilke popkulturelle mekanismer som rører seg rundt et nytt band som får mye oppmerksomhet. Han er ikke redd for at Briskeby-hypen har gått for langt for tidlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hypen har ikke gått helt av skaftet. Men vi har hatt noen utfordringer i å takke nei til mer eller mindre fantastiske vinklinger. Sannhetens øyeblikk for Briskeby er albumet, og det er både vi og bandet pinlig klar over, fastslår Paal Fure. Han fortsetter:

- Vi har fått spørsmål av typen; hvordan var det dere konstruerte den derre Briskeby-hypen? Vi har ikke konstruert en centimeter rundt den hypen. Sånn jeg oppfatter det, er ikke Briskeby utsatt for en innholdsløs overvurdering, som jo en hype på sitt verste er.

- Er Briskeby en god merkevare i Pop-Norge akkurat nå?

- Ja, som merkevare tydeliggjøres de av et distinkt særpreg. Det særpreget bør ikke overlates til tilfeldighetene.

FURE & CO. har jobbet med Briskeby siden i fjor sommer. Bandets konsert på Quartfestivalen for et år siden markerte avskjeden med vokalist Liv Einarson Eidspjeld. Hun var gravid, og bandet ønsket seg en vokalist som kunne dedikere seg helt og fullt til Briskeby. På en fest i hjemfylket traff trommis Claus den vakre Lise. Hun hadde sunget i pikekor og vunnet en talentkonkurranse i Tønsbergs Blad sammen med sin kassegitarspillende venninne Mari, men utover det hadde hun liten banderfaring. Men hun så fantastisk ut, og synge kunne hun også. Veien til audition var ikke lang.

- Det gikk pinlig dårlig første gangen jeg sang sammen med bandet. Jeg var nervøs og sang surt, forteller Lise.

Neste gang gikk det bedre. Lise ble med i Briskeby. I november fikk «Propaganda» sin debut på TVNorges «I kveld med Thomas Giertsen». Samme måned ble de presentert over sju sider i Tique og Lise poserte med nakne pupper i Natt&Dag. I februar begynte radioene for alvor å spille «Propaganda», og da Briskeby entret scenen på Røkeriet USF under By:Larm natt til lørdag 4. mars, sa det bare pang.

NRK-JOURNALIST og Mamarazzi-programleder Anne Sandvik fulgte musikkbransjens kollektive forelskelse i Briskeby og deres skinndress-kledde frontfigur fra et stykke bak i lokalet.

- En samlet bransje har lengtet etter en frontfigur som har like deler talent og utseende. I Norge har vi hatt så mange harry popdamer. USA gir oss jo bare syngedamer som ser ut som nypulte lolitaer og prater som om de er døtre av sørstatspredikanter. I det bildet er Briskeby-Lise helt perfekt. Det er nok en tørst i markedet etter en som har stil og er noe mer enn en som bare er med, reflekterer Sandvik. Og legger til:

- Men det var nok litt kuktåke ute og gikk også, da alle skulle omfavne Briskeby etter By:Larm, melder en infam Sandvik.

KUKTÅKE ELLER IKKE; låtskriver Bjørn «Bulle» Bergene forbanner seg på at bandet hans skal lage år 2000s beste norske album. Ved hjelp av produsent Espen Berg skal de sikre seg et sound som både er gitarenergisk, mørkt og glamorøst. De må følge opp «Propaganda» med en ny hit, og de skal lage et album som tilfredsstiller både kjennere og massene. Stå imot presset må de også. Derfor roer de den ned rent mediemessig. Du vil ikke lese noen nye intervjuer med Briskeby etter Quart og fram til albumutgivelsen utpå høstparten.

- Vi har et press på oss. Folk gjør seg opp sine egne meninger om deg når du har vært noen ganger i media. I Jante-Norge er det tradisjon for å tråkke folk litt ned. Men vi bare kjører på, sier Lise Karlsnes.

- Vi vil bli kjent som et bra liveband, et band som blåser huet av dem alle og viser publikum noe de ikke har sett før.

hakon.moslet@dagbladet.no

TRE MENN OG EN BABE: - Vi har fått et navn. Nå må vi leve opp til hypen.