Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Fenomenet Harry Potter

Gjennom Harry Potter og hans likesinnede i underholdning og kulturindustri er vi vitne til en ufarliggjøring av magien, skriver Rune Blix Hagen.

FILMEN OM

«Harry Potter og Mysteriekammeret» gjorde braksuksess da den gikk på kino mot slutten av 2002. I løpet av knapt en måned, fra 22/11 til 17/12 samme år, hadde hele 530000 norske kinogjengere sett filmen. Både unge og voksne lot seg rive med av påfunnene i magiens drømmefabrikk. For litt siden ble filmen lansert på video i et opplag på en kvart million enheter. Rapportene går ut på at ingen video har solgt raskere.

Harry Potter og hans magiske univers har enorm appell, både i bøker, på kinolerretet og etter hvert i en rekke kommersielle produkter. Fra tid til annen kan vi oppleve reneste Potter-manier rundt en storstilt og utspekulert effektindustri, som hurtig går ut på dato. Denne døgnflueindustrien tok virkelig av høsten 2001 da den første Potter-filmen skulle lanseres. Siden den tiden har populariteten rundt Potter-figuren nådd stadig nye høyder.

HVA GJØR DEN

unge trolldomslærlingen til et slikt kraftfullt kulturprodukt? Er det mulig å peke på særtrekk ved fenomenet?

Gjennom syv bøker bygger den britiske forfatteren Joanne K. Rowling opp et vindunderlig univers uten sidestykke der det meste av trolldomsmotiver er rørt sammen til en fascinerende historie. Potter er den elleve år gamle gutten som overraskende opplever å bli tatt opp på Hogwarts - en videregående skole for trolldom og heksekunst. Som lesere føres vi inn i en underlig verden full av magisk spenning og grotesk humor. Med ungguttens sterke aner til ei fornem trolldomsslekt lærer han raskt å bruke sine medfødte evner. Han oppviser et naturtalent for innvielse i den okkulte verden. Skritt for skritt blir Potter og hans nære venner opplært i trolldomshåndverk slik at de skal kunne stå imot og overvinne de mange farer i kampen mot svartekunsten til den mest fryktede trollmannen Lord Voldemort og mange andre skumle skapninger. Dermed er vi inne i en kjent verden der ond magi bekjempes med motmagi. Trolldom og heksekunst er verdinøytrale aktiviteter. Sinnelaget til brukeren avgjør om magien anvendes til gode eller onde formål.

VELBRUKTE

figurer fra den okkulte verden trekkes inn i historien og brukes i nye og uvanlige sammenhenger. Fra heksemyten gjenkjenner vi typiske motiver som omskapning, sopelimen, innslag av hemmelige fellesskap og for eksempel forekomsten av beskyttere og gode hjelpere, slik som Potters budbringer i skikkelsen av ugla Hedwig. Rowling sier selv at hun dikter over magiske elementer i britisk folklore. Så kombinerer hun trekk fra vår moderne hverdag med det magiske fra en fjern fortid. Tenk bare på professor Lupin som underviser på trolldomsskolen i faget «Beskyttelse mot de svarte kunstartene» - han er egentlig er en varulv som fra tid til annen slippes løs under fullmåne. Til slutt må han avbryte sin lærergjerning da bekymringsfulle foreldre kan nøle med å sende sine barn til skolen av frykt for hva en ulv i ei sentral professorstilling kan finne på. Skoleelever kan finne på å angripe professoren. Et av fagene de får opplæring i er nemlig hvordan de skal kunne avsløre og uskadeliggjøre varulver. Alt dette er blant handlingsmotivene i den neste og tredje Potter-filmen.

BLANT DE MANGE

fortreffelige bildene kunne vi også trekke fram Potters usedvanlig raskt flygende sopelime - denne turboutgaven kan måle seg både med den svoveldrevne kosten til Magica fra Tryll og med farkosten til Lapplandsheksene når de dro på julefest til fjelltoppen Lyderhorn utenfor Bergen. Også heksene fra de gamle rettsprotokollene red i kapp med hverandre i luften og kunne faktisk ramle av sine befordringsmidler. Skjønt det kan synes som om de historiske heksene var tilgodesett med sopelimer beregnet på mer langdistanseflyging enn Potters ridekoster som er mer velegnet til besynderlige former for sportslige aktiviteter. Han bruker verdens raskeste sopelime til å utkjempe turneringer i trolldomsgrenen rumpeldunk (quidditch) høyt oppe i tomme luften. Virkelige hekser vil neppe finne på å bruke sine fartøy på spill og lek. Med sine sopelimer fløy heksene frem og tilbake mellom Bergen og fiskeværene langs Varangerfjorden i helt andre sammenhenger.

HELE DEN MAGISKE

verdenen blir forsøkt holdt hemmelig. Vi fornemmer klart hvordan det blir bygd opp et voldsomt byråkrati for å hindre at de vanlige menneskene (The Muggles) får lære om eksistensen av trollmenn og hekser. En hinsidig verden med uante muligheter skal bare være tilgjengelig for innvidde. Det er magien som redder Harry Potter fra å bli som en Dursleys (Potters ekle fosterfamilie), og som gjør at han kan utøve sine fornøyelige, skitne triks mot dem. Hans ufyselige tante Marge får som fortjent - hun blir blåst opp til en stor ballong slik at hun blir trill rund.

Suksessen til bokserien og filmen ligger nok i at velkjente magiske triks får en ny og forfriskende innpakning. På en utradisjonell måte blander forfatteren litterære sjangere med motiver fra serie-, internat-, fantasy-, horror-, labyrint-, sports- og familiefortellingene. Med disse motivene bygger Rowling opp en attraktiv skygge- eller parallellverden (med inngang fra plattform 9 ¾) der fiksjon og virkelighet flyter over i hverandre. Harry Potter krysser grensen til en annen verden som ligger tett opp til den naturlige normalverdenen. Blandingen kom til rett tid. Harry Potter dukket opp på et tidspunkt da barne- og ungdomslitteraturen skrek etter nye kraftfulle ikoner. Det har tydeligvis eksistert et behov for en karaktertype av hans kaliber. Fortellingen appellerer dessuten til en økende tilhengerskare av voksne, sikkert fordi den kan tolkes i så mange ulike retninger. Historien fungerer på mange forskjellige plan.

MEN MAN SER

også at det hever seg kritiske røster fra spesielle kristne grupperinger. De har angst for at Potter-serien medfører magiske indoktrinering og frykter demonisk påvirkning av sine håpefulle. Hele drømmefabrikken har blitt utlagt som en fordekt og suspekt heksekult. Og Rowling har blitt beskyldt for å være i Satans tjeneste. I ekstreme tilfeller har bøkene hennes blitt brent på bål. Ut fra en kristen fundamentalistisk posisjon er reaksjonen forståelig. Potter bruker jo hele arsenalet av klassiske demoniske krefter i kampen mot ondskapens midtpunkt.

Som postmoderne konsumenter kan vi shoppe rundt, velge og vrake i et bredt spekter av spenning og mystikk rundt trollfolk og andre overnaturlige skapninger. Uten vrede, fordømmelse og sanksjoner kan lengselen etter en fortrolling av verden gå i oppfyllelse. Sosiologen Max Weber skrev engang om en avfortrylling av verden. I dag kan vi kanskje snakke om en nyfortrylling av verden, men denne fortryllingen er vi selv herre over ved at den dyrkes utelukkende som fritidsunderholdning.

GJENNOM POTTER

og hans likesinnede i underholdning og kulturindustri er vi vitne til en ufarliggjøring av magien. Fortryllingens ytterste konsekvens består i at trolldomskunst og all annen magi er redusert til ren og skjær underholdning - og til et uforpliktende åndelig koldtbord for søkende sjeler. Det er alt som står igjen! Magien har ingen reell kraft lenger og har derfor mistet grepet om vår kultur.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media