Ufarliggjøringen av ham er tilfredsstillende, en form for hevn. Det er nok like lurt å huske på hvor farlig han er.Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
Ufarliggjøringen av ham er tilfredsstillende, en form for hevn. Det er nok like lurt å huske på hvor farlig han er.Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

Ferdig med det

Anders Behring Breivik, hvor ble det av deg i alt mylderet? spør Geir Ramnefjell.

Kommentar

Den siste tida har jeg ved en tilfeldighet lest noen gamle avistekster fra tida etter 22. juli 2011. Kronikker og essay som plukker fra hverandre Anders Behring Breivik på alle tenkelige måter. Nyhetsverdien rundt ham har mistet mye av sin kraft, men likevel er det slående hvor lite opptatt vi er av ham i dag.

Slik var det vel kanskje meningen at det skulle bli. Kort tid etter terrorangrepet ble det AUF, Arbeiderpartiet og alle gode krefters bestemte mening at vi helst ikke skulle bruke navnet hans. «Terroristen», ble han kalt. Intensjonen var god. Etter det forferdelige massedrapet på Utøya ville man ikke gi Anders Behring Breivik gleden av å bli et navn på alles lepper. For det var det han ønsket, det viste også manifestet - der nettopp PR-elementet ved angrepet i sirlig detalj ble framhevet som særlig viktig. Men hvem var det egentlig vi lurte med denne nasjonale hysje-kampanjen?

Denne uka skrev Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter et innlegg i VG. Han skriver at offentlighetens oppmerksomhet har fjernet seg sterkt fra høyreekstremisme, og at 22. juli er blitt det vi knapt kan nevne. «Det har etablert seg en nasjonal konsensus om at det ikke er god tone», skriver Steen. 22. juli-kopling er blitt den nye hitlingen. Ingenting kan tilsynelatende sammenliknes med 22. juli. Frp understreker at det må gå an å føre en legitim debatt om innvandring, uten at det blir sammenliknet med 22. juli. Det er riktig. Men siden de som tar opp innvandringsdebatt alltid vil hevde at den er «legitim», må påstanden også være at det alltid er usaklig å sammenlikne med 22. juli. Det blir feil. Rasistisk motivert vold, som forekommer med jevne mellomrom i dette landet - kanskje nå sist i Verdal forrige lørdag, må kunne sammenliknes med 22. juli. Harde, illiberale utspill som retter seg mot innvandrere som gruppe, som Carl I. Hagens forslag om en integreringsetat som skal kunne gripe inn overfor innvandrere som ikke gjør nok for å lære barna norsk, må også finne seg i å bli satt i sammenheng med kreftene bak 22. juli.

Kan det være at denne overforsiktigheten med å bruke 22. juli i samfunnsdebatten har sammenheng med hvordan vi har forholdt oss til Anders Behring Breivik? Dette umennesket, som vi ikke vil nevne ved navn, som er analysert i stykker. Han burde være et symbol for den absolutte ytterlighet. I stedet er han blitt et symbol på ingenting. Han er pulverisert til psykiatri, vanskelige oppvekst og manisk selvopptatthet. I tillegg til en god dose fremmedhat, som ble katalysatoren for hans destruktive potensial.

Drapet på Benjamin Hermansen på Holmlia i 2001 kan vi forholde oss til, og forbinde med rasistisk vold. ABB og Utøya blir for voldsomt, for «komplisert» til å tjene som referansepunkt i debatten om innvandring og fremmedfrykt. Det er det ingen grunn til. Vi slutter ikke å bruke Holocaust som det ultimate symbol på systematisert, menneskelig ondskap. Like lite bør vi slutte å tenke på Anders Behring Breivik som eksempel på hvor galt det kan gå. Hva vi risikerer i et samfunn der fremmedfrykten lever og ånder, der debatten om innvandring stadig står i fare for å koke over.

Politidirektoratet uttalte i går til Dagsavisen at de mener mørketallene for rasistisk vold er store. Kun to personer forsker på høyreekstrem terror i Norge, kom det fram i Klassekampen tidligere i uka. Og mens den svenske avisa Expressen i fjor høst avslørte at Sverigedemokraterna-politikere skrev anonymiserte, rasistiske innlegg på nett, har norsk presse ennå til gode å grave i dybden for å avsløre tilsvarende krefter her til lands. Er det noen som tror at de ikke fins? Er vi kommet dit i dag at 22. juli er like utenkelig som det var før angrepet skjedde?

Det er lett å slå seg til ro med at Anders Behring Breivik nå sitter bak murene, ikke møter opp til eksamen og truer med sultestreik for å få Playstation 3. Ufarliggjøringen av ham er tilfredsstillende, en form for hevn.

Det er nok like lurt å huske på hvor farlig han er.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.