SITT BESTE: - Jeg vil vite at jeg gjorde mitt beste for alle elevene mine, skriver Jørgen Damslora. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
SITT BESTE: - Jeg vil vite at jeg gjorde mitt beste for alle elevene mine, skriver Jørgen Damslora. Illustrasjonsfoto: NTB ScanpixVis mer

Ferdig som lærer: Har ikke lyst til å jobbe i et system som skaper tapere

Det er selvfølgelig veldig behagelig at de vanskelige elevene er borte fra timene, men jeg jobber ikke for å ha det behagelig, skriver Jørn Damslora

Meninger

Jeg er ferdig som lærer.

Jeg angrer slett ikke på at jeg i 2002 valgte bort millioninntekt og begynte å jobbe med ungdom i stedet, men nå er det slutt.

Det har vært mange tunge stunder i dette yrket. Jeg har tilbrakt 48 timer på sykehus med en elev som forsøkte å ta livet sitt, jeg har diskutert abort med gravide jenter under 18, jeg har vært i begravelse til en elev, jeg har sett hva overgrep kan gjøre med barn og jeg har vitnet i rettssaker om ansvarsoverdragelse av barn.

I min tid som lærer har jeg opplevd å bli truet med slagvåpen, jeg har tatt kniven fra en, jeg har vært mål for både saks og batteri som er blitt kastet. I slike situasjoner har jeg tenkt at disse elevene trenger meg. Det er hyggelig å sette opp skigard for folk, men for disse elevene kan jeg utgjøre forskjell og i mange av tilfellene har jeg utgjort en forskjell.

Elevene sier i det minste det når jeg møter dem noen år seinere. For meg har kallet som lærer vært å skape gagns mennesker. Gagns mennesker aksepterer seg selv og trives med livet. Et gagns menneske gleder seg til å bidra enten det er som pilot, advokat, butikkmedarbeider, gravemaskinfører, statsminister, skoleassistent eller noe helt annet. Et gagns menneske evner å sette tæring etter næring. Et gagns menneske behersker alenetid og evner å omgås andre mennesker. Gagns mennesker har sine problemer, men lærer seg å løse dem eller leve i en form for harmoni med dem.

Jeg er ferdig som lærer. Folk lurer på hva jeg skal til neste år. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg er ferdig som lærer. Jeg har ikke lyst til å jobbe i et system som skaper tapere. Det finnes enkle måter å skape vinnere på. Mange vinnere får man ved å skape mange konkurranseklasser. Mange tapere får man ved å la mange konkurrere i få ting.

Jeg har ingenting imot nasjonale prøver. Problemet oppstår når nasjonale prøver blir det eneste saliggjørende. Når skoler begynner å ansette lærere av den enkle grunn at de kan vise til fantastiske resultater på nasjonale prøver, da er vi ille ute. Skoler som vektlegger nasjonale prøver enormt får bare tre vinnere pr. kull. Det gir rom for enormt mange tapere. Excelark viser kanskje oppgang for hele kullet, men mennesker er ikke matteformler og selv svært små barn vet hvem som er flinkest og hvem som ikke får til.

En rusmisbruker jeg jobbet med, ei jente på 17 år, var den flinkeste symaskinføreren jeg har møtt. Jeg har møtt mange gode symaskinførere da min mor jobbet på en fabrikk som sydde klær mens jeg var ung. Dette unge symaskintalentet falt utenfor da hun stort sett ble verdsatt i tall og bokstaver. Skolen beveger seg dessverre i retning av flere slike offer.

Jeg er ferdig som lærer. Jeg kan ikke jobbe i et system som sender de som sliter sosialt inn i enerom med voksne pedagoger. Skal man bli flink til noe så må man øve mye i de omgivelsene man skal lære seg å beherske. Det er selvfølgelig veldig behagelig at de vanskelige elevene er borte fra timene, men jeg jobber ikke for å ha det behagelig. Jeg jobber for å skape gagns mennesker.

Mennesker som er i stand til å navigere i det samfunnet vi har. Forskning viser at lærere som ekskluderer elever forteller de andre elevene at eleven kan ekskluderes. Vi som driver med utdanning bryr oss dessverre ikke så mye om forskning. Vi fortsetter og ekskludere elever og lurer på hvorfor de lager så mye styr.

Jeg er ferdig som lærer. Jeg elsker å være sammen med mine elever. Jeg behersker i stor grad alle typer foresatte og trives i møter med dem. Jeg bommer noen ganger og behandler elever eller foresatte urettferdig. Heldigvis har det svært sjelden medført store problemer, da jeg uten problemer innrømmer åpenbare feil og løser resten gjennom en tillitsfull dialog.

Jeg har dessverre ikke den gode dialogen med elever og foresatte lenger. Tiden strekker ikke til. Tiden jeg før brukte til dialog spises nå opp av møter og dokumentskriving for å ha ryggen fri. Jeg er ikke lærer for å ha ryggen fri. Jeg har med åpne øyne valgt et yrke der jeg kan ødelegge mennesker for resten av livet.

Jeg vil vite at jeg gjorde mitt beste for alle elevene mine. Ødelegger jeg et menneske, så hjelper det samvittigheten min lite at papirene viser at jeg har ryggen fri. Jeg kan ikke jobbe i et system der elevene mine går til grunne fordi jeg må bruke tiden min på papirer som gir ryggdekning i stedet for å hjelpe eleven.

Jeg er ferdig som lærer. Lite er mer verdifullt i møte med elever enn den første halvtimen etter endt skoledag. Det er da elevene som trenger en samtalepartner åpner seg, eller mer korrekt åpnet seg. Det var i denne halvtimen overgrep ble avdekket, selvskading ble forklart, ensomhet ble lindret og skilsmisseproblemer ble diskutert.

Nå må jeg kaste ut elevene for å rekke møter. Det er møter med storteam, trinn, ledelsen, hele kollegiet, helsesøster, spes.ped. lærerne, miljøterapeut og sosiallærer. Nå skal det visst komme lærerspesialister også. Jeg aner ikke hva en lærerspesialist er, men jeg vet at det betyr flere møter. Jeg håper det følger ekstra penger med disse lærerspesialistene slik at skolen kan ansette assistenter som driver skolen, mens vi lærere sitter i møter.

Jeg er ferdig som lærer. Det passer meg ikke å jobbe i et system som verdsetter utdanning høyere enn kompetanse. Jeg har tilfeldigvis nok studiepoeng til å undervise i norsk på ungdomsskolen. Jeg har langt mer kompetanse i andre ting, men det har jeg ikke nødvendigvis studiepoeng i. Jeg kan f.eks. få meg jobb i Sjoa som raftingguide, eller lære opp 20 unger til å padle fosser i kajakk, men jeg har ikke lov til å vasse i ett vann med elevene mine.

Forrige år begynte jeg å undervise i matematikk igjen etter 16 års pause fra faget. Kollegaen jeg støttet meg til, en erfaren kar med mer enn 1200 timers erfaring med matematikk i klasserom, ble avskiltet i faget grunnet manglende studiepoeng. Han hadde kompetansen, mens jeg har studiepoengene. Nå er han borte og med han forsvant min kompetanse også.

Jeg er ferdig som lærer, men jeg håper skolependelen snur igjen slik at gagns mennesker blir et mål igjen. Jeg har virkelig elsket disse timene med håpefulle, hyggelige, undrende barn som har spurt om alt mellom himmel og jord. Det er rart hvor mange spørsmål de har som faller utenfor læreplanene.

Før tok jeg meg tid til å svare på mange av disse spørsmålene, men det har jeg ikke ryggdekning for lenger, så sant det ikke styrker resultatet på den nasjonale prøven da.