Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Fergie

Ondskapen har silikonpupper.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Noen ganger blir man så slått av hvor kynisk, grusomt og mørkt et musikalsk produkt kan være, at man må lage en liste. Her er fem forklaringer på hvorfor Fergies solodebut «The Duchess» er et bevis på at djevelen vandrer blant oss. 1. Da Fergie ble medlem av Black Eyed Peas i 2003, ødela hun gruppa med sin Anastacia-gauking. Og vokalen er selvfølgelig ikke tonet ned på «The Duchess». Dama kryster stemmen ut av munnen som om den var en juicepresse. 2. Fergie er r&b-popens Kristian Valen: innmari god til å etterlikne andres musikalske talent, uten å ha noe selv. I løpet av plata besudler hun vokaluttrykkene til Gwen, Whitney, Mariah, Missy og Madonna. Albumet er like visjonært som en sykkelshorts. 3. Fergie har ikke skjønt at det er forskjell på å være seksuelt utfordrende og grisevulgær. 4. «Mary Jane Shoes» er en skrekkinngytende ballade-/skapønkversjon av Bob Marleys «No Woman, No Cry». Bob må ligge og grine i grava. 5. Og verst av alt: Selv om albumet spriker til alle kanter, har et bruk-og-kast-forhold til musikalske trender, og er kynisk på grensen til Kjell Alrich Schumann, forsøker Fergie å være inderlig på John Legend-forfattede «Finally». Nei, det er ikke bare puppene hennes som er falske.