PÅ FILM: «Madame Bovary» er blitt filmet en rekke ganger. Her er Isabelle Huppert, i Claude Chabrols versjon fra 1991. Mye lidelse, lengsel og sterke følelser.
PÅ FILM: «Madame Bovary» er blitt filmet en rekke ganger. Her er Isabelle Huppert, i Claude Chabrols versjon fra 1991. Mye lidelse, lengsel og sterke følelser.Vis mer

Feriens heteste klassiker - nå også på klingende nynorsk

«Madame Bovary» er oversatt for fjerde gang.

Kommentar

Ferien er tida for å ta igjen lesning man lenge har skjøvet foran seg. Vi snakker om klassikerne, evige dårlige samvittigheter som lyser fra bokhylla, bøker man skal ha lest før man dør.

Det mangler ikke på muligheter. Et forlag som har en vital klassikerserie gående, er Skald, som de siste par åra har utgitt sju verk i en nydelig designet serie. Forfattere som Kafka, Musil, Beckett, Joyce og Mary Shelley står på lista, oversatt til moderne nynorsk av Øystein Vidnes og Jon Fosse. Rett rundt hjørnet er Gertrude Steins «Alice B. Toklas selvbiografi», oversatt av Brit Bildøen.

Det største løftet er likevel en ny utgave av selveste «Madame Bovary – frå livet i provinsen» (1857) av den franske dikteren Gustave Flaubert, en bok med en nærmest arketypisk kraft, om den unge, drømmende landsens legefruen som går skandaløst til grunne i søken etter kjærlighet og erotisk fullbyrdelse. Alle illusjoner brister mot virkelighetens gitter. Tilbake står bare flukt fra verden og livet.

Tragisk og rystende, men strålende lesning. Tre ganger tidligere har boka vært oversatt til norsk. I 1898 kom «Fru Bovary», oversat af Johanne Vogt Lie, en skuespiller med økenavnet «Lubben». Den har jeg aldri sett. I 1930 kom Peter Rokseths versjon og i 2001 en ny utgave ved Birger Huse. Og nå altså Margunn Vikingstad, på nynorsk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvilken versjon bør du lese? Her er samme avsnitt, innledningen til kapittel sju, i tre fortolkninger. Først Rokseth:

«Den neste dag ble en sort dag for Emma. Det var som om en tåke hadde lagt seg over hele den ytre verden, og sorgen slo i hennes sjel med et stille ynk, som vinterstormen i forlatte slott. Det var drømmen om det som aldri vil komme igjen, trettheten som griper en når noe er slutt, smerten en føler når ens vanlige virke avbrytes, når det som lenge har fått ens sinn til å dirre, plutselig opphører

Her kommer Birger Huse:

«Neste dag var en dyster dag for Emma. Hun syntes alt var hyllet i et uforklarlig mørke som satte sitt preg på alle ting, og smerten strømmet inn i hennes sinn med en dempet uling, slik vinden om vinteren kan ule i øde slott. Det var en lengsel av det slaget man føler etter noe som aldri kommer tilbake, maktesløsheten man gripes av overfor ethvert ugjenkallelig fullbyrdet faktum, denne smerten som kommer når en tilvant følelse avbrytes, når en langvarig samklang brått tar slutt

Til slutt Margunn Vikingstad, som har valgt denne løsningen:

«Neste dag var ein dyster dag for Emma. Det var som om eit mørker hadde lagt seg over alt det ytre, og sorga strøymde inn i sinnet hennar med ei dempa uling, slik vintervinden kan ule i aude slott. Det var den sorten lengt ein kan kjenne etter det som aldri kjem tilbake, den maktesløysa ein blir gripen av overfor kvart ugjenkalleleg fullbyrda faktum, ja, den smerta som kjem over ein når ein langvarig vibrasjon brått tar slutt

Jeg kan ikke fransk, så dette er ikke noe forsøk på å avgjøre hva som er korrekt. Snarere hva som er mest lesbart på norsk. Leserne må selv avgjøre hva de foretrekker, men jeg hengir meg til nynorsk-versjonen. Språklig har den en poetisk friskhet og lysstyrke som svir seg inn i sinnet. Den er rytmisk og vakker. Så ta dette som en anbefaling av Vikingstads gjendiktning. Og ta gjerne boka med på ferie. Det vil du neppe angre på.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook