SJUKEMELDT: Presidenten i Argentina, Cristina Fernández, ble mandag 7. oktober kjørt til et sjukehus i Buenos Aires for å få fjernet ansamlinger av blod i hodet. Hun kunne ikke stemme i valget som hun tapte søndag. Det er uklart hvor lenge hun må hvile og være borte fra sine embetsplikter Foto: AP / Scanpix / DyN / Pablo Molina
SJUKEMELDT: Presidenten i Argentina, Cristina Fernández, ble mandag 7. oktober kjørt til et sjukehus i Buenos Aires for å få fjernet ansamlinger av blod i hodet. Hun kunne ikke stemme i valget som hun tapte søndag. Det er uklart hvor lenge hun må hvile og være borte fra sine embetsplikter Foto: AP / Scanpix / DyN / Pablo MolinaVis mer

Fernández tar tapet liggende

Hvilende, etter en operasjon for hjerneblødning, måtte president Cristina Fernández lide et hardt nederlag i det delvise parlamentsvalget i Argentina søndag.

Kommentar

Søndag hadde om lag 30 millioner argentinere plikt til å stemme for å velge halvparten av medlemmene i Deputertkammeret og en tredel av Senatet. De avgjorde hvor stor parlamentarisk støtte president Fernández vil ha i sine to siste år som president.

Mens Fernánez hvilte, tapte Seiersfronten (FpV), som er hennes fraksjon innenfor den splittede peronistiske bevegelsen, valget i 12 av de 24 fylkene i landet. De tapte i alle de fem folkerikeste fylkene. Men de beholder uansett reint flertall i både Deputertkammeret og Senatet.
 
Fernández får ikke lov av legene til å lese, se eller høre nyheter, etter operasjonen for hjerneblødning 8. oktober. Legene har foreskrevet full hvile i minst en måned. Søndag kunne hun ikke dra til Patagonia i sør, hvor hun hører hjemme, for å stemme, fordi hun har forbud mot å fly. Muligvis har de skånet henne for utfallet av valget, for hun tåler ikke stress.

I mellomtida er det uklart hvem som egentlig styrer Argentina, for hun har styrt veldig eneveldig. Hun sammenkaller ikke statsrådene til regjeringsmøter, men snakker med dem enkeltvis. Offisielt leder visepresident Amado Boudou den utøvende makta midlertidig, men det har kommet fram i argentinske aviser at statsråder tar viktige avgjørelser uten å fortelle ham noe på forhånd. Han sitter ikke ved «det lille bordet» hvor Fernánez har tatt sine avgjørelser.
 
I ti år har Seiersfronten (FpV) ledet den peronistiske bevegelsen og styrt Argentina, først under hennes avdøde ektemann, Nestor Kirchner, og så under Cristina. Men nå går det mot et åpent president-valg i 2015. Mange tror hun hadde planer om å bli valgt for tredje gang. Men Grunnloven tillater ikke dette. Og FpV og deres allierte har ikke fått det to tredels flertallet i begge kamrene som er nødvendig for å endre Grunnloven.
 
Hennes sterkeste motstandere gjorde derimot et godt valg. Den store seierherren denne helga er peronisten Sergio Massa, en dissident i spissen for Fornyelsesfronten som førte valgkamp mot gjenvalg av Fernández og fordømte usikkerhet i gatene og prisstigning under hennes styre. Han var stabssjef for Fernández i 2008 og 2009. Nå vil han overta hennes plass i Casa Rosada i 2015.
 
Massa fikk 42,6 prosent av stemmene i landets største fylke, Buenos Aires, hvor 37 prosent av velgerne bor. FpV fikk bare 31 prosent, på tross av støtten fra presidenten før hun ble sjuk. Fylket Buenos Aires omfatter ikke den føderale hovedstaden av samme navn, men ligger rundt hovedstaden og huser 37 prosent av Argentinas velgere.
 
I hovedstaden kunne ordføreren og milliardæren Mauricio Macri, fra det konservative partiet Republikansk Forslag (PRO), feire. Og Macri brukte festen til å kunngjøre at han stiller opp i president-valget i 2015. PRO vant knappe 39 prosent av stemmene. Den politiske midtbanen fikk 27 prosent og FpV til Fernández fikk 24 prosent. Men hovedstaden er bare den fjerde største valgkretsen.

I det industrielle fylket Córdoba, landets nest største krets, vant peronistiske dissidenter. I jordbruksfylket Santa Fe vant sosialistene. I vinstrøket Mendoza, ved foten av Andesfjella, vant de radikale. Med alle sine splittelser er opposisjonen samlet sett styrket.

- Sju av ti stemmer gikk mot regjeringa. Dette valget var en triumf for opposisjonen, sier Rosendo Fraga, landets mest kjente statsviter.

- Utfordringene for regjeringspartiet ligger ikke så mye i opposisjonen som i sine egne allierte i Kongressen som nå vil begynne å danne nye allianser med sikte på president-valget, sier politologen Marcos Navarro.

Ekteparet Néstor Kirchner og Cristina Fernández overtok Argentina i bunnløs økonomisk krise i 2003. Ti år etterpå er landets tilstand helt annerledes. Men igjen har prisene kommet i galopp, og mange føler seg utrygge i gatene. Fernández har også vist fram mange autoritære trekk, som alltid har ligget i peronismen.

Cristina Fernández er ikke av dem som har politiske «arvinger», i alle fall ikke utenfor familien. Nå må hun finne en etterfølger, dersom hun har styrke nok innenfor bevegelsen. Men partier og fraksjoner fødes og dør, allianser likeså, innenfor den forvirrende uryddige peronistiske bevegelsen. Mye kan endre seg fram til 2015. Anderledes, men ikke stort klarere, er bildet i opposisjonen. Mange politiske hestehandler må gjennomføres om opposisjonen skal samle seg bak en leder.

60 år gamle Cristina Férnandez må nå hvile ut, og etterpå gjenstår det bare å skrive sluttkapittelet i Casa Rosada.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook