Ferskvannets år

I store deler av verden er tilgang på nok rent vann ofte et spørsmål om liv eller død, skriver olje- og energiminister Einar Steensnæs.

FERSKVANNSRESSURSENE skal dekke mange behov. I store deler av verden er det knapphet på vann, og særlig rent vann. Vi i Norge er heldige som har nok vann til å dekke alle behov. FN har proklamert at 2003 skal være «Ferskvannets år».

Dette er et viktig signal om at verdenssamfunnet ønsker å sette fokus på en bærekraftig forvaltning av vannressursene i et globalt perspektiv. For verdens befolkning er tilgang på nok rent vann det viktigste basisbehovet. I Norge tar vi dette for gitt, men i store deler av verden er tilgang på nok rent vann ofte et spørsmål om liv eller død.

Den første FN-rapporten om verdens vannsituasjon skal presenteres på det 3. møtet i verdens vannforum i Kyoto i slutten av mars.

I nært samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) er vi allerede godt i gang med forberedelsene til vannforumet og en rekke andre aktiviteter i Norge. Jeg skal foreta den offisielle åpningen av ferskvannsåret 9. januar ved Akerselva, og der er også utviklingsministeren invitert til å delta.

Med dette ønsker vi å markere hvor viktig Regjeringen anser god vannforvaltning er, både nasjonalt og internasjonalt i bistandssammenheng. Forvaltning av vannressurser berører mange samfunnsaktiviteter. Dette gjenspeiles i lovverket vårt. Vassdragene skal forvaltes ut fra deres egen basis som er hele nedbørfeltet. Dette gjøres fordi vannet har et evig kretsløp, fra vanndråpene faller ned til de på ny er på vei tilbake havet. Ulike inngrep i dette systemet vil påvirke vannressursen som helhet.

VANNRESSURSLOVEN trådte i kraft for to år siden. Norge har dermed en av verdens mest moderne lovgivninger på området. Loven skal sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Som statsråd med ansvar for vannressursloven er jeg glad for å ha et moderne verktøy som gjør det mulig å balansere mellom hensynet til ressursene og brukerne. Prinsippet om bærekraftig utvikling ligger under flere av bestemmelsene i loven, som også er viktig for å sikre biologisk mangfold og produksjon i vassdragene.

Vann angår oss alle. Vann er derfor en ressurs som må forvaltes med tanke på helheten og ikke ut fra sektorinteresser. EUs vanndirektiv som Norge innfører fra 2004 har også fokus på helhetlig og nedbørfeltbasert forvaltning.

Skred i leirområder har gjentatte ganger tatt liv og eiendom. I Sør-Norge og Trøndelag er det kartlagt om lag 1500 skredfarlige soner. Spesielt farefulle er områder med kvikkleire. Kvikkleire er opprinnelig leirpartikler avsatt i sjøvann. Når saltet vaskes ut, kan leira gå fra fast til flytende tilstand. De fleste kvikkleireskred grenser mot vassdrag, og skred utløses ofte av flom og erosjon. NVE gjennomfører nå et større program for økt sikkerhet mot leirskred. Dette vil bidra til at utbygging og arealplanlegging kan ta mer hensyn til skredfaren og til en bedre prioritering av sikringstiltakene.

BEVISSTHETEN og kunnskapene i kommunene om leirskred varierer sterkt, og det arbeides derfor nå intenst med å øke denne kunnskapen.

Naturen følger sitt eget opplegg og rutiner. Dette er noe vi mennesker heldigvis ikke kan styre, men som vi påvirker. Ofte vet vi ikke konsekvensene av dette. I vannforvaltningen må vi være forberedt på perioder med både mye og lite nedbør. Vi husker fortsatt flommen på indre Østlandet i slutten av mai og begynnelsen av juni i 1995. Mange i Oppland og Hedmark husker også vinteren 1996 hvor tusenvis av gårdsbruk og husstander gikk tomme for vann etter en tørr høst etterfulgt av barfrost og lite snø.

Sommeren og høsten 2002 har vært tørr i store deler av Norge. Dette skaper problemer for vannforsyningen. Norge blir som verdens 6. største vannkraftprodusent ekstra hardt rammet av tørke siden vi har basert nesten all vår elektrisitetsproduksjon på ren og fornybar vannkraft. Et tørt år vil derfor dessverre medføre høyere priser i markedet. Dette er en diskusjon som er utførlig omtalt tidligere, men det viser hvor avhengige vi som nasjon er av vannressursene våre.

DE FLESTE LAND opplever intense flommer hyppigere enn tidligere. Vi har også i de senere år hatt flere flomepisoder. Vår forvaltning tar dette alvorlig og forbereder seg de endrete forhold som kan opptre. En nylig publisert rapport fra forskningsprosjektet RegClim antar at det norske været mot 2050 vil bli både mildere og fuktigere.

Nedbøren som kommer vil bli mer intens. Det kan komme ekstremt mye nedbør over noen få dager. Trass i dette forventes mindre nedbør på Østlandet. Her vil det da kunne bli lengre perioder med pent vær. Vestlandet og kysten nordover kan få enda mer nedbør.

For forvaltningen av vannressursene er det i utgangspunktet uinteressant hva som er årsaken til disse endringene. Det viktige er å forholde seg til selve endringene. Med et våtere og varmere klima vil vassdragene få et endret hydrologisk regime. Dette vil igjen ha betydning for vannkraftproduksjonen, for vannets kvalitet, og sikkerhetstiltakene ved dammer og andre vassdragsinnretninger.

Jeg skal delta på en vassdragskonferanse i Bergen 6. mai der bl. a. NVE skal legge frem resultater fra arbeidet med hvilke konsekvenser og effekter den forventede klimaendringen vil få. I samarbeid med landets fagmiljøer pågår nå et større arbeid med å få klarlagt dette, slik at vi kan utvikle forvaltningsapparatet i tråd med samfunnets behov.

VANNKRAFTEN er det bærende element i vår elektrisitetsproduksjon. Det vil den også være i overskuelig framtid. Dette betyr at vi må ha kunnskap og kompetanse for å kunne vedlikeholde og effektivisere driften. Så også i denne sektoren ligger det betydelige oppgaver foran oss.

Regjeringen er opptatt av å sikre urørte naturområder. Vi må legge til rette for at kommende generasjoner kan ta del i våre rike naturopplevelser. Dette tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging. På denne bakgrunn foretas det en gjennomgang av vassdragsvernet. NVE sluttfører nå høringsarbeidet med en supplering av vedtatt plan, og deretter vil departementet legge frem en anbefaling for Stortinget. For å kunne forvalte vannressursene er det nødvendig med gode data om ressursene og et høyt kunnskapsnivå. Dette innebærer at det hele tiden innhentes data om de kvantitative forhold i vassdragene. Med de skiftende nedbørforhold vi har, sier det seg selv at elvenes vannføringer varierer ofte.

Gjennom forskning bedres kunnskapen. Forskningsrådet og NVE utfører en betydelig FoU-innsats hvor alle landets ledende instanser deltar. Ikke minst blir det satt fokus på miljøforhold og miljøkunnskap. Norge er i så måte et foregangsland.

NORGE HAR rikelig tilgang på vannressurser. Langs vassdragene finner vi ofte de beste arealene for næring og bosetning. Selv om vannet har vært til stede i rikelige mengder de fleste steder, er den norske vassdragshistorien også full av konflikter mellom de ulike brukerne av vannet. I nyere tid ser vi en interessekonflikt mellom bruk og vern av vassdragene. Vi ønsker å legge til rette for at våre vassdrag skal brukes på en allsidig måte. Dette må skje innenfor en ramme som vassdragene selv tåler. Det er også viktig at alle interesser slipper til på en måte som er rettferdig.

Vi har gjennom historien tatt vare på vannet gjennom god lovgivning og en godt utbygd forvaltning. Dette er kunnskaper vi har brukt til å hjelpe land som er i en utviklingsfase. På bistandsområdet er vannforsyning og vannforvaltning blitt et viktig satsingsområde fordi dette betyr så mye for livskvalitet og utvikling i de fattigste landene.

Gjennom Ferskvannets år ønsker jeg derfor å sette fokus på viktigheten - for alle - av å forvalte vannressurser på en for samfunnet og fremtiden best mulig måte.