ELSKET LÆRER: Regine Normann var kjent som en populær lærer. Levende gjenfortalte hun sine eventyr fra Nordland, som ofte var både skumlere og mer fokusert på onde krefter enn historiene til Asbjørnsen & Moe.
ELSKET LÆRER: Regine Normann var kjent som en populær lærer. Levende gjenfortalte hun sine eventyr fra Nordland, som ofte var både skumlere og mer fokusert på onde krefter enn historiene til Asbjørnsen & Moe.Vis mer

Fest for Nordlands store eventyrforteller

I morgen er det 150 år siden Regine Normann ble født.

Meninger

Hun var Nordlands svar på Asbjørnsen & Moe, helt alene. I morgen, på samme dag som olsok, feires 150 års dagen for Regine Normanns fødsel på Bø i Vesterålen, nord for Lofoten. Hun er kjent for å ha samlet og formulert eventyr, sagn og myter, utgitt som «Eventyr» (1925), «Nye eventyr» (1926) og tre seinere bøker. I 1967 ble et utvalg kjent under tittelen «Ringelihorn». I tillegg utga hun i perioden 1905 til 1934 en hel rekke romaner og barnebøker med motiv fra Nordland.

Som forfatter er Regine Normann blant de mange glemte, men eventyrene hun samlet, lever fortsatt. Hun blir dessuten minnet hvert år under festivalen Reginedagan siste uke i juli. Da kommer vanligvis 5500 besøkende til kommunen, som har 2800 fastboende. I år blir dikterheltinnen feiret med en egen teaterforestilling, «Usynlig selskap», lagd av Lost and Found Production. I regi av to kvinner og med unge jenter på scenen. Stykket er bygd både på Normanns egen barndom og på skikkelsene hun gir liv i sine eventyrbøker.

Også Regine Normanns eget liv har tragiske trekk. Da hun var fire år gammel, døde faren, og mora ble sittende igjen med fem barn under åtte år. 17 år gammel ble hun giftet bort til en 21 år eldre mann; et ekteskap som ble en 20 år lang lidelse inntil hun skilte seg i 1905. Året etter ble hun gift med den kjente forfatteren Tryggve Andersen og del av et litterært miljø i Kristiania. Blant annet holdt de to litterære salonger. Men etter sju år ble også de skilt.

Hennes diktning fikk en trang fødsel. Hennes første ektemann var sterkt imot at hun skrev. Hun gjemte manuskriptene i en fjellhule, i dag kjent som Sina-hulen. Hun er en av mange kvinnelige forfattere som måtte streve hardt for å hevde seg i et mannsmiljø. Heller ikke Andersen var begeistret for å ha konkurranse. Hun debuterte samtidig med den første skilsmissen. Etter hvert ble hun lærer. Også bak kateteret framhevet hun kraften i det folkelige. Hun står fortsatt som en bevarer av en truet kultur, som hun kalte «det Nordland som svinder og dør hen».