Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Fest, fyll og tomprat

«Ute» kombinerer en banal handling og en tanketom helt med et moderne språk og velfungerende dialoger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Morten Abrahamsen serverer en historie som stort sett består av fest, fyllesyke og dop, uten overhodet å åpne for refleksjon.

Og akkurat det er vel debutromanens poeng.

Det som er utenpå

Martin er en ikke altfor skarp fyr som tar det som blir budt ham, simpelthen for å slippe å tenke selv. Det er første juledag, og familieselskapet er over. Romjula innledes med fest og fortsetter med mer fest, barbesøk, vennetreff, fyll og litt sex. Martin vanker inn og ut av et miljø der det er viktigere hva man har på seg enn hva man lirer av seg, og der en vellykket fest er ensbetydende med god rus, «å dra av litt svada med noen folk», og dame med hjem. Bråstoppen kommer nyttårsaften. Martin står i finstasen, skal ut igjen og tenker: «Hvorfor kan ikke noen stoppe meg?»

Helt ute

«Ute» handler om å være ute på byen, ute på kjøret. Det handler om utvendighet og om en person som tross sin konturløshet tydelig er helt ute - i ferd med å miste fotfestet. Enda en dag med meningsløse begivenheter representerer trygghet for Martin. Samtalene som føres mellom vennene, er gjennomført tomme: «- Jøss, Martin, hvor kommer du fra? - Truls, gløgggreier. - Kult, eller? - Helt ok. Hvorfor er øllen så billig her?» Dialogen er intetsigende, men på ingen måte klønete konstruert. Den fungerer, fordi den er velflytende, og fordi vi vet at slike samtaler føres. Ofte. Abrahamsen bruker slang og introduserer ord som gjør at noen hver kan føle seg gammel og lite opplyst. «Semifullt», «dork-fasen» og «goth» er fraser personene hans omgir seg med. Romanen er snevert sett et tids- og miljøbilde, en tilstandsrapport mer enn noe annet. Den er småmorsom, upretensiøs, pubertal og ganske tom.

Det er vanskelig å se at boka åpner for noe annet enn en direkte avlesning - her er lite å stille spørsmål ved, lite som ligger mellom linjene, lite undertekst.

Likevel er tidsbildet, situasjonene og samtalene treffende nok, de er lett og ledig framstilt, og gir boka en viss underholdningsverdi. I alle fall for en yngre leser.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!