Fest og forfall

- Ønsket om å skrive samfunnsrefsende litteratur gjorde at Alexander L. Kielland skjøv sine betydelige stilistiske evner i bakgrunnen. Dermed blir mange av bøkene lettvinte og endimensjonale i sine persontegninger. Men brevene hans byr på en annen og langt mer interessant Kielland.

Feiringen

- Et skammens jubileum

Der framstår han både som en matglad «elegantier», og som en trist mann, dypt preget av sitt eget kroppslige forfall, sier Per Mæleng.

«Jeg selv er den eneste, som skinner av festivitas», er navnet på Nasjonalgalleriets Kielland-utstilling som åpner i dag. Storsalen i Nasjonalbibliotekets Oslo-avdeling er fylt med gamle brev, manuskripter og bilder, samt en og annen vinflaske fra Kiellands tid. Mæleng er utstillingsansvarlig, og ønsker å formidle et bilde av Kielland som noe mer enn samfunnsrefser, politiker og redaktør.

Matskildringer

Så seint som i 1904-  mer enn ti år etter hans siste roman-  skriver Kielland nydelige reisebrev fra Paris i Dagbladet. De inneholder noen av de vakreste matskildringene i norsk litteratur. «Thi i saadanne smaa Hoteller i Omegnen af Paris bliver en Agerhøne behandlet med behørig Andagt. Det er ikke som Hjemme, naar den moderne Husmoder lægger Kramsfugl i den tørre Gryde, ledsaget af en Velsignelse og en liden Klat Margarine. Her bliver en fin Fugl stellet som et lidet Barn. Først bliver den omvundet og indtullet i et friskt Vinblad, og dernæst faar den et snehvidt Svøb af Flesk, som er skaaret saa tyndt som Pap, og saa blir den stegt længe og kjærligt i Smør med finhakkede Urter og Trøfler.» Det litterære er fullt på høyde med det vi finner i «Garman & Worse» 25 år tidligere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- I brevene finner vi en veksling mellom «festivitasens» Kielland og en mann som i økende grad er ensom, utstøtt, og med manglende kontroll over egen kropp, sier Mæling.

Kielland ante kvaliteten i sine brev, og forsøkte selv å få dem utgitt-  uten videre hell. Først i 1978 kom brevene i bokform.

Kroppslig forfall

- Kiellands opphold i Paris i 1878 var begynnelsen på hans forfatterskap. Det var da han skrev flesteparten av tekstene til den mesterlige gjennombruddsboka «Noveletter». Men Paris markerte også begynnelsen på hans kroppslige forfall. Ett år etter han reiste til Paris, hadde han lagt på seg nærmere 30 kilo.

- Kielland utviklet en selvforståelse som likner den man finner hos dem vi i dag kaller bulimikere og anorektikere. Han følte at fedmen innebar tap av kontroll og selvrespekt. I et brev fra 1881 skriver han til August Strindberg: «Mit Billede, som vedlægges, skal være ret godt; selv er jeg forskrækket over min Korpulence. Jeg lever nemlig endnu i den Indbildning, at jeg er en slank Yngling.»

Dette temaet går igjen i brevene og det selvbiografiske materialet som er utstilt på Nasjonalbiblioteket.

- Samtidig beholdt han hele tida sin kjærlighet til mat og vin, forteller Mæleng.

De siste skrevne ordene fra Kielland, skriver seg fra 3. april, tre dager før han dør: «Til sengs. Vægt for 1.4. 135,800 kilo.» Eksessene ved bordet, ved siden av generelt dårlig helse, tok til slutt livet av forfatteren.

STILLES UT: Per Mæleng tar en titt på Nasjonalbibliotekets utstilling av Kiellands etterlatte papirer.