Hvis du syns debattklimaet har vært preget av for mye bråk og uro den siste tida, må du stålsette deg for ukene som kommer. I begynnelsen av februar lanseres nemlig en norsk offentlig utredning (NOU) om hvorfor gutter i snitt gjør det dårligere enn jenter på skolen.

Det høres kanskje harmløst ut, men debatten om utredningen blir trolig ei samrøre av tre svært betente temaer: Kjønn, klasse og norsk skole. Når utvalget, ledet av direktør for Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, trekker gardinen til side vil svært mange trolig se det de vil se.

Selv om mandatet har vært begrenset, har relevante forhold for kjønnsforskjeller i skolen historiske, politiske og ideologiske røtter som strekker seg hundre år tilbake i tid. Lista over folk, reformer, og verdier som vil klandres er lang. Når klasse- og kjønnskamp entrer scenen i en politisk debatt, har de en sterk tendens til å dominere den.

Samtidig vil mange rette blikket innover etter jakt på både forklaringer og løsninger. Alle har dype, personlige erfaringer med skolesystemet. De fleste har, eller har hatt, barn i den. De anekdotiske bevisene for hvorfor ting er blitt som de er blitt, er trolig like mange som mennesker i landet.