VETERAN: Kari Bøge (f.1950) debuterte i 1971 og har skrevet en rekke bøker for både voksne og barn. Foto: ASCHEHOUG
VETERAN: Kari Bøge (f.1950) debuterte i 1971 og har skrevet en rekke bøker for både voksne og barn. Foto: ASCHEHOUGVis mer

Fest uten bremser

Kari Bøges nye roman har mye til felles med den kjente, danske filmen «Festen».

||| ANMELDELSE: «Til og fra fest» er tittelen på Kari Bøges nye roman. «Festen» hadde vært en vel så passende tittel. For selv om bilturen til og fra et 70-årsselskap er vesentlig, er selve festen bokas høydepunkt og kjerne.

Historien kan minne nettopp om den danske dogmefilmen «Festen»: Et familieselskap avdekker hemmeligheter, bindinger, og ikke minst de uutalte reglene for samspill og samvær. Atmosfæren er mørk, besk, med situasjoner til å le og gråte av.

Nedstemt musiker
Hovedpersonen i Bøges roman er Espen, en middelaldrende musiker. Livet hans er ikke på stell. Han er nedtrykt, ligger mest på sofaen, drikker, orker ikke å gå ut blant mennesker. Så dukker en driftig og humørsyk ekskjæreste opp og ber om en tjeneste: Vil han bli med i farens 70- selskap? Espen har jo møtt familien hennes før, og hun har ikke fortalt dem at det er slutt. Espen slår til og tar den lange bilturen («et psykisk samleie av verste sort») med ekskjæresten, Hennie. De påfølgende dagene rommer lysskye bedrifter, smugdrikking, seksuelle dragninger, klamt samvær, festivitas. Og død.

Oppskrudd
Bøge skriver godt. Hun briljerer som en skarp og infam skildrer av dynamikken mellom medlemmene i Hennies familie. Den selvnytende pater familias, samt kone, døtre, sønner og svigerbarn, som alle værer patriarkens minste antydning til misnøye, er kostelig beskrevet. Likeså hans oppblåste ego.

I dette miljø flyter Espen rundt. Musikeren får med seg alt av under- og overtoner i samspillet mellom familiemedlemmene.

Tankene surrer konstant i ham, han greier ikke bremse dem, men observerer og assosierer friskt til spillet han ser, og selv er deltaker i. Det klaustrofobiske i stemningen vokser, og til slutt er det Espen nettet strammer seg om.

Kjent konsept
Langt på vei er romanen underholdende lesning. Etter hvert hoper noen småbrister seg opp. Ett av forholdene som skurrer er at en nedstemt, nærmest lammet mann, kan utvikle seg til en svært så aktiv aktør, slik Espen gjør.

Selve romankonseptet virker også stadig mer velkjent. Vi har med den upålitelige forteller - eller rettere sagt synsvinkelhaver - å gjøre. Leseren kan ikke stole blindt på at Espens versjon er den riktige. Vi kan ikke være sikre på hva som har skjedd. Bøge finner ikke helt en egen vri på denne formelen.

Fest uten bremser

Noe av fascinasjonskraften forsvinner dermed underveis. Det er Bøges teft for dulgte mekanismer i samspillet mellom mennesker, som er romanens styrke.