Festskrift og minnebok

Brukbar festivalhistorie, men med noen mangler.

BOK: Boka om festivalen i telemarksbyen er hovedsakelig delt i to like store deler; en del fylt med artikler og en del med fotografier ispedd korte hilsener fra tidligere års artister. Alt i alt blir dette til sammen en blanding av festskrift, historiebok og minnebok, dekorert med en anselig mengde illustrasjoner.

Al Kooper

Sjøl om boka har engelsk tittel, er språket for det meste på norsk. Unntakene er bl.a. en artikkel av multimusikeren Al Kooper, som omhandler hvor godt han hadde det under sitt Notodden-besøk i 2001, og et opptrykk av en artikkel fra magasinet Blues Revue fra 1995, som bærer den velsmakende tittelen «A real smørgåsbord of blues».

Man finner mange skribenter her, fra radiomannen Geir Hovig til forfatteren Vigdis Hjorth, som får gjengitt et kapittel fra sin nye bok «Hjulskift».

Mye artig stoff, spesielt er det interessant å lese om utviklingen av festivalen fra begynnelsen og utover. Personlig favoritt er en fornøyelig artikkel om Bluesekspressen, toget som i ti år var fast innslag på strekningen Oslo – Notodden under hver festival. Men da dette toget begynte å gå med overskudd for alvor, så ville ikke NSB mer!

Ellers? Vel, jeg kunne tenkt meg grundigere omtaler om hvordan hver enkelt festival har forløpt, både booking- og arrangementsmessig, og også noen direkte konsertomtaler, om ikke annet så i faksimileform fra aviser. Noen steder nevnes spesielt vellykte konserter, bl.a. med B.B. King og Johnny Winter, og mange, både av dem som var til stede og dem som ikke var det, kunne sikkert tenkt seg å lese litt mer.

Kostbar bluesbreaker

I sine ønsker for framtida er det et navn som rager høyere enn alle andre hos arrangørene, nemlig Eric Clapton. Ikke bare det, men de annonserer også klart i boka hva de kan tenke seg å legge på bordet for å få ham på scenen. Ikke bare en fisketur, men også den nette sum av 200 000 amerikanske dollar. Minst!

Når det gjelder det anselige antall fotografier, holder de stort sett en veldig høy standard, både motivmessig og reint teknisk. Men de er mange, og slår hverandre litt i hjel.

Sjøl om enkelte artister er utstyrt med egne sider (Johnny Winter, Knut Reiersrud, Solomon Burke) blir det rotete, litt mer systematikk pluss et register ville hjulpet. Ha det i mente til neste jubileumsbok.

Plakatdesign

Helt bakerst er det en oversikt over hvilke artister som spilte på hvilke festivaler. Disse oversiktene er illustrert med sine respektive plakater, men det er dessverre ikke oppgitt hvem som har designet de forskjellige plakatene. Forståelig nok, plakatdesignere har lav status i dag, men det hadde musikkformen blues også for et halvt århundre siden!