Festspill på stram line

BERGEN (Dagbladet): Festen er over, de seksogførtiende festspillene i Bergen er spilt til ende.

Til å begynne med var gjennomgangsfiguren her i byen kritikeren i New York Times, som like i forkant av programstart uttalte at han ville velge seg Bergens-festspillene blant alle festivaltilbudene fra Europa. Han satte det på trykk i avisa si også, nota bene at han gjerne ville til Bergen på grunn av innholdet i Festspillene, ikke på grunn av den vakre naturen og de dype fjordene.

  • Etter hvert kom han i bakgrunnen, fordi alle som har vært her kortere eller lengre tid fant ut at han hadde rett, det var all grunn til å dra til Bergen. I år er nemlig året da alle er fornøyd. Det er min santen ikke så ofte, i bergensfestspillenes etter hvert ganske lange historie.
  • La det derfor være sagt at æren for det i sin helhet tilfaller festspilldirektør Bergljst Jsnsdsttir. Hun har nemlig ikke nøyd seg med å strekke en bue fra åpnings- og til avslutningsarrangementenes prestisjesatsninger, fra opera, Bartoli, Mutter og til Concertgebouw med Pirhs og Stutzmann, men har etablert ulike arenaer som har holdt stand, tvers gjennom de hverdagene som så lett rammer et norsk festspill av Bergens størrelse.
  • Samtidsmusikken har fått sin synlige plattform her, side om side med den etniske musikken, og med dansen, om enn den siste i mer beskjeden grad. Den klassiske musikkens fremste eksponenter har vekslet med unge norske talenter, på Troldhaugen og andre steder. Ja, selv på teaterfronten, Festspillenes svakeste arena de siste årene, har det glimtet til, der garvede teatergjengere kom ut med stjerner i øynene etter «Slava's Snowshow», en forestilling for barn i alle aldrer.
  • Den slags koster, ikke bare menneskelig innsats. Økonomisk balanserer nå Festspillene på uhyggelig stram line, fordi kravet til egeninntjening er så hardt at selv tilnærmet full uttelling blant publikum ikke sparer Festspillene for trykket fra smertegrensen.
  • Derfor burde politikerne slå til, og støtte Ågot Valles forslag til revidert nasjonalbudsjett om en million ekstra til Festspillene i Bergen. Det er nå det gjelder. Prisen for å gjenoppruste eventuelt nedbygde festspill eller for å brannslokke ved eventuelle underskudd i framtida vil være langt høyere, og resultatet magrere. Pr. i dag er nemlig Festspillene noe av det mest vellykkede Norge kan vise til. Å konsolidere det ved hjelp av en million må være en av dagens sikreste investeringer,til fellesskapets beste.