MORSOMT: Anders Beyer beskriver sitt første år som festspilldirektør som arbeidskrevende, men «kjempemorsomt», og poengterer at en hovedårsak til moroa er en medarbeiderstab som er «sinnsykt kompetent og legger for dagen en enorm energi.» —Det har vært fantastisk å oppleve «the tipping point», øyeblikket der du føler at du har et team som er med deg for fullt, og at det ikke lenger er «min festival», men «vår festival», sier han. FOTO: TERJE MOSNES
MORSOMT: Anders Beyer beskriver sitt første år som festspilldirektør som arbeidskrevende, men «kjempemorsomt», og poengterer at en hovedårsak til moroa er en medarbeiderstab som er «sinnsykt kompetent og legger for dagen en enorm energi.» —Det har vært fantastisk å oppleve «the tipping point», øyeblikket der du føler at du har et team som er med deg for fullt, og at det ikke lenger er «min festival», men «vår festival», sier han. FOTO: TERJE MOSNESVis mer

Festspillsjef med fornyerglød

Ny logo, nytt motto, nye kontorer - har danske Anders Beyer snudd opp-ned på Festspillene i tradisjonsbevisste Bergen allerede i sitt første år som direktør?

BERGEN (Dagbladet): —Om dette første året har vært slik jeg forestilte meg at det ville bli?

Anders Beyer lener seg framover på stolen i det glassvegglyse, høyst uferdige direktørkontoret på Bergens tak:

—Jeg hadde nok sett for meg at Festspillene er en stor begivenhet, begynner han. —Men jobben har vært mye, mye mer omfattende enn jeg for mitt bare liv hadde kunnet forestille meg. I tillegg til å programsette 232 arrangementer til de 15 dagene, har vi gjennomført en strategiprosess som fortalte oss at vi skulle snu opp-ned på veldig mye. Når en festival har operert med samme identitet i sju år, hva gjør man da? Jo, det samme som man gjør med en bil som har gått 10 000 kilometer, man tar en grundig servicesjekk.

Ny logo
Beyers strategiprosess har resultert i at Festspillene nå presenterer seg med ny logo og visuell profil, signert bergensbyrået Anti Inc og utviklet omkring en stilisert F. Slagordet «Nordiske impulser» er erstattet av «Fornøyelser, Forbindelser, Forstyrrelser», det Beyer kaller festspillprogrammets tre «kanaler», og på programsiden har lokale aktører, utendørsarrangementer og popkulturelle programposter styrket stillingen i den 15 dager lange festivalen.

—På toppen av alt førte ønsket om å justere Festspillenes identitet også til at vi flyttet, forklarer Beyer.

—Vi tok kontorene ut av en bygning som signaliserte «gå vekk!» og hit til Vaskerelvsmauet og lokaler som sier «kom inn!» Vi har innredet kontorer som er i pakt med den stramme visuelle profilen vår, minimalistisk, men inviterende, inkluderende og veldig leken.

—Hvorfor dumpet du «Nordiske impulser»?

—Fordi verden endrer seg fort og har gjort oss langt mer globale og internasjonale enn vi var for bare noen år siden. Vi som lever i Norden har så mye felles i måten å innrette liv og samfunn på at Festspillene alltid vil være nordiske i sin tenkemåte. Det er unødvendig å flagge det i toppen av masten.

Utfordrer?
De som sterkest føler eierskap til Festspillene er knapt berømt for uhemmet forandringsvilje. Føler Beyer at han utfordrer hjemmepublikumet med sin fornyelsesprosess?

—Vi har en dobbeltutfordring, svarer han, med en responstid som røper at problemstillingen ikke er ukjent.

VELKOMMEN:  Anders Beyer tar i bruk Festplassen ved Lille Lungegårdsvann når Festspillene åpner onsdag 22. mai med taler og smakebiter fra programmet. Fram til 5. juni presenterer Festspillene 232 arrangementer på et stort antall scener. FOTO: TERJE MOSNES
VELKOMMEN: Anders Beyer tar i bruk Festplassen ved Lille Lungegårdsvann når Festspillene åpner onsdag 22. mai med taler og smakebiter fra programmet. Fram til 5. juni presenterer Festspillene 232 arrangementer på et stort antall scener. FOTO: TERJE MOSNES Vis mer

—Vi har et meget, meget lojalt kjernepublikum, og det skal vi beholde. Derfor er det svært viktig å ha en søyle i programmet med det beste av det beste fra den europeiske klassiske tradisjonen.

Det er dette jeg kaller «Forbindelser» til vår tusenårige tradisjon. Hvordan jeg pakker det inn, kan vi diskutere, men kjernepublikumet skal ikke bli skuffet.

Men så må vi også skaffe oss noen nye publikummere. La gå at bildet av rike, stivpyntede mennesker med sjampanjeglass i Grieghallen er en karikatur av Festspillene, men ett eller annet sted finnes det likevel en barrière. Derfor prøver jeg å programmere direkte mot for eksempel de 30 000 studentene i denne byen, både med type arrangementer og rabatterte billetter.

Og vi lager «satellitter», med festspillarrangementer i Austevoll og Os, i Rosendal og på Selje, jeg vil at enda flere i regionen skal få en eierskapsfølelse: «det er også mitt Festspill». Kall det et forsøk på å hente Festspillene ned i øyenhøyde uten å ta bort storheten. For om det er en storhet når et helt symfoniorkester spiller så det bruser, er det også magisk å oppleve all slags musikk spilt «live», med svettende musikere og øyeblikkets sanselige nærvær av den mulige katastrofe som kan inntre hvis noe går galt.

Skeptisk
—Har du bodd lenge nok i Bergen til å oppdage tette skott mellom finkultur og lavkultur?

—Jeg opplevde at jeg måtte sette meg inn i en finkultur/lavkultur-diskusjon som jeg i kraft av min egen bakgrunn aldri helt har akseptert eksisterer. Jeg kommer fra populærmusikkulturen og har arbeidet som musiker i alle mulige ulike sammenhenger, og mener helt klart at man kan stille opp noen estetiske kriterier og kvalitetskriterier som gjør det mulig å si «dette er godt» og «dette er dårlig» om popmusikk.

Jeg er skeptisk til tanken om at den klassiske europeiske musikktradisjonen er overlegen i forhold til annen musikk, og det speiles i programmet.

Det jeg synes er så interessant ved Bergen er at byen, som en tidligere hansaby, har vært og stadig er innovativ og veldig internasjonalt orientert, samtidig som den er ekstremt lokal og høyborgerlig. I dét bildet er det spennende at Festspillene kan være et vindu som lukker opp for fremmede impulser.

- Vi kommer ikke utenom 10 000-kronersspørsmålet: Hva gjør du med «Nystemten» på åpningsdagen?

—Det var det første spørsmålet jeg fikk da jeg kom hit og jeg har fått det mange ganger siden. Da vi lanserte 2013-programmet, satte jeg meg og spilte melodien, riktig nok i en litt spesiell versjon, men for meg er det å skape fellesskap gjennom sang utrolig viktig.

Ingenting er så egnet til å skape samhold som sang, så ikke i min villeste fantasi kan jeg forestille meg at jeg skulle nekte å synge en sang som man er glad i i denne byen.

«Nystemten» fornærmer jo ingen, den er ikke rasistisk, den er bare en sang som får vi-følelsen fram. Så den skal vi selvfølgelig synge så ofte det lar seg gjøre.

—Til sist: Hvor mange festspillbilletter må være solgt for at du skal være en lykkelig mann når det hele er over?

—Håpet mitt er å få oppleve stigende interesse. Samtidig er det ikke sånn at publikumsmengden skal være den kanoniserende målestokken for suksess. Men det er nå engang morsommere når det er utsolgt. Simpelthen.

NY LOGO:  En stilisert F er stolpen i Festspillenes nye visuelle profil, og bokstaven går også igjen i det nye slagordet der «Fornøyelser» spiller på underholdning, overraskelser og «lettere» kulturuttrykk inne og utendørs. «Forbindelser» knytter an til den klassiske kunsttradisjonen, mens «Forstyrrelser» peker mot det fandenivoldske og utforskende.
NY LOGO: En stilisert F er stolpen i Festspillenes nye visuelle profil, og bokstaven går også igjen i det nye slagordet der «Fornøyelser» spiller på underholdning, overraskelser og «lettere» kulturuttrykk inne og utendørs. «Forbindelser» knytter an til den klassiske kunsttradisjonen, mens «Forstyrrelser» peker mot det fandenivoldske og utforskende. Vis mer