GODT FORBEREDT: - Jeg ser på jobben som festspilldirektør i Bergen som en en-gang-i-livet-sjanse, og på en måte føler jeg at jeg har forberedt meg på jobben i 30 år, sier Anders Beyer. FOTO: MARIT HOMMEDAL/SCANPIX
GODT FORBEREDT: - Jeg ser på jobben som festspilldirektør i Bergen som en en-gang-i-livet-sjanse, og på en måte føler jeg at jeg har forberedt meg på jobben i 30 år, sier Anders Beyer. FOTO: MARIT HOMMEDAL/SCANPIXVis mer

Festspillsjefen: Skandaler er ikke noe mål i seg selv

I går ble Anders Beyer (53) presentert som ny direktør for Festspillene i Bergen etter påtroppende operasjef Per Boye Hansen.

— Anders Beyer, gratulerer med ny jobb som festspillsjef. Hva fikk deg til å takke ja?

 —Tusen takk. Jeg sa ja fordi det handler om Nordens mest spennende kulturfestival, med det mest levende samspillet mellom tradisjon og fornyelse. Festspillene har et fantastisk forhold mellom kulturarv, folkefest og moderne eksperiment, og mellom det lokale, det globale og det internasjonale.

—Dine direktørforgjengere Bergljót Jónsdóttir og Per Boye Hansen har hver på sin måte satt sitt tydelige avtrykk på Festspillene. Hvordan ønsker du at ditt avtrykk skal arte seg?

—Med både ny styreleder (Åse Kleveland red. anm.) og direktør mener jeg at vi skal lage oss en strategisk øvelse som heter: «Hvilken fortelling ønsker vi å fortelle sammen med de viktige og sentrale aktørene i Bergen?»

—Hvorfor?

—Festspillene går utmerket slik de gjør, men likevel må vi hele tiden vurdere og diskutere våre ideer om hva kultur er, rett og slett fordi verden forandrer seg. De forandringene skal vi speile, og som festival må vi våge å stille noen grunnleggende spørsmål om og om igjen: «Hvorfor er vi her, hva er det vi gjør og hvordan skal vi gjøre det?» Dette finnes det helt sikkert mange meninger om, og jeg skal lytte og så ta noen beslutninger ut fra den jeg er og de kunnskapene jeg har.

Artikkelen fortsetter under annonsen

—De siste åra har Festspillene hatt noen svært omdiskuterte teaterforestillinger. Er en og annen småskandale helt nødvendig for å skape liv, røre og billettinntekter i dagens festivalmarked?

—Vi skal ikke oppsøke skandaler, de er ikke mål i seg selv, men av og til kan skandaler generere ettertenksomhet og sette i gang en prosess. Husk at «Gjengangere» i sin tid ikke kunne oppføres i Norge fordi det handlet om syfilis og incest. Det finnes mange eksempler på verk som er blitt pepet ut og skandalisert av kritikerne, men som har stjernestatus i dag. Vi må våge å satse på det uprøvde.

—Hovedstolpene i Festspillene er musikk, teater og dans. Er den balansen i orden, eller skal du endre den?

—Jeg ser Festspillene som hovedsakelig en musikk- og teaterfestival, med musikk som det bærende elementet. Slik skal det fortsatt være, men det oppstår noe interessant når musikken gifter seg inn i andre kunstformer. Å presentere musikk i en annen sammenheng gir fantastiske muligheter til å nå et nytt publikum. Jeg kommer til å arbeide for at et stort publikum kan speile seg selv i det som skjer på scenen, oppleve at: «Men det er jo mitt liv, med mine spørsmål og dilemmaer, som de holder på med der oppe.»

—CV´en din mer enn antyder både en publisist, organisator og kulturbegeistret forkynner i deg?

—Ikke forkynner i noen som helst religiøs betydning, men jeg har en neste barnslig glede av å se noe utfolde seg. Det jeg ser at jeg kan, er å samle mennesker til å gjøre noe sammen og nå et mål. Av og til, når vi har avsluttet en festival i København og vi sitter der sammen, kanskje 25 mennesker som har gjort 25 000 mennesker glade, sier jeg: «Tenk at så få mennesker kan gjøre så mange mennesker glade.» Det er en elementær glede i det å vite at man kanskje har gitt folk en liten opplevelse som gjør dem litt annerledes i deres hjerter.