Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Fett, fint og farlig

23. SEPTEMBER

ga vi ut et nytt feministisk magasin - Fett. Lanseringen må sies å ha vært suksess - magasinet har fått masse medieoppmerksomhet og skapt debatt rundt spørsmål som var viktige for oss å få satt på dagsorden. Men feminister med suksess må passe seg, det har vi skjønt. Vi må for all del ikke virke for vellykka. Da blir vi raskt mistenkt for aldri opplevd å bli forbigått eller trakassert, og vi har nok ingen legitime grunner for å kjempe for kjønnsrettferdighet heller. Det er intet nytt under solen i Norge, å være feminist i offentligheten er fremdeles en vanskelig balansekunst. Vi må ikke være for sinte, for stygge, for pene, for snille, for gammeldagse, for vellykka, for unge eller for ekstreme. Derfor har vi tenkt å være alt det. Og vi går ikke med på at vi må dele ut alle våre personlige historier for å rettferdiggjøre vårt feministiske engasjement.

MARTE SPURKLAND

(Dagbladet 18. oktober) mener vi er for lite kontroversielle og hardtslående. For henne går motsetningen mellom det å være «fin», som hun mener Fett er, og det å være «farlig» som hun kritiserer bladet for ikke å være. Hva Spurkland egentlig forventer av et «farlig» feministisk magasin er litt uklart, men hun virker overbevist om at Fetts «finhet» står i veien for en slik farlighet. Fetts redaksjon tenker motsatt: Et blad uten lesere er ikke farlig, hvor kompromissløst og politisk det enn er. Skal Fett kunne utfordre må vi nå utover de etablerte feministiske miljøene. Det har vi klart med det første bladet, og det er vi utrolig stolte av. Vi er ikke redde for at Fetts rosa forside på glanset papir skal gi assosiasjoner til damebladene, vi ønsker nettopp at bladet skal ha bred appell. Det betyr ikke at vi ikke skal være skarpe eller farlige, men det er et signal om at magasinet vårt ikke vil følge feminismens oppmerkede stier. Vi vil lage våre egne. I motsetning til oss, synes Spurkland ikke politisk redaktør Martine Aurdals kritikk av professor Janne Haaland Matlary i første nummer av Fett var et uttrykk for farlig feminisme.

Hun synes nemlig ikke Matlary er noen viktig fiende av feminismen. Her begynner Spurklands kritikk å bli interessant. Vi trenger sårt en debatt om hvem som egentlig er feminismens fiender i et land der det på overflaten er full konsensus om at likestilling det vil vi ha, der de eneste som gir seg til kjenne som antifeminister er i overkant pr-kåte unge mannlige skribenter og fødestuenes beskytter Kurt Oddekalv, folk som muligens bidrar mer til mobilisering rundt feminismens verdier enn til å utfordre dem. De viktige anti-feministene, de som sørger for status quo, dem hører vi sjelden noe fra. Derfor må vi som Spurkland skriver lokalisere dem selv. Og dette er en av Fetts viktigste ambisjoner: å rive likestillingsmaska av institusjoner og personer vi mener motarbeider kjønnsrettferdighet. Vi planlegger å gi ut riktig mange nummer og avsløre riktig mange fiender.

SPURKLAND

gir i sitt innlegg ingen konkrete forslag til hvem eller hva Fett burde utpekt til fiende i sitt første nummer (vi håper hun tipser oss hvis hun har noen). Hun ramser derimot en rekke områder der hun mener feminismens fiender sørger for problemer: i lønnspolitikken, i hjemmet, i kulturlivet, i arbeidslivet og i akademia. Her burde vi rette skytset, mener Spurkland. Mange gode saker, men mener Spurkland virkelig at seksualitet og selvbestemmelse over egen kropp ikke hører hjemme på denne lista? For å si det på Spurklands måte: Dette er en virkelighet der unge homofile og lesbiske begår selvmord i angst for samfunnets fordømmelse. Der den sittende regjeringen driver snikinnstramninger i kvinners rett til kontroll over sin egen reproduksjon. Der 70 000 kvinner dør hvert år verden over som følge av illegale abortinngrep. Der sterke reaksjonære krefter saboterer arbeidet mot hiv/aids-epidemien som hvert år dreper millioner. Synes Spurkland dette er en mindre viktig historie enn kvinnelige lederes problemer med å nå toppen i næringslivet? Martine Aurdal viser at Janne Haaland Matlary er en av feminismens fiender på dette området, som faktisk er et av de mest brennhete kjønnspolitiske spørsmålene over hele verden, ikke minst i USA der Bush-administrasjonen har hatt innstramning i kvinners reproduktive rettigheter som del av sin «family-values»-politikk. Det er også internasjonalt at Matlary først og fremst driver sin kampanje mot selvbestemt abort, kondomer og homofili. Uten at alle de som leser hennes spalter i Aftenposten, hører hennes forelesninger på universiteter eller møter henne som ekspertkilde i mediene får vite om det. Etter kritikken i Fett har dette dobbeltlivet forhåpentligvis blitt litt vanskeligere for professoren.

ANDRE KRITIKERE

, blant dem Sissel Benneche Osvold (Dagbladet 23. september), har etterlyst et politisk prosjekt med utgivelsen av Fett. Men første nummer av bladet er faktisk uttrykk for kraftfull, meningssterk feminisme. Det vil kanskje Osvold og andre se hvis de slutter å lete etter et politisk program i bladet og åpner seg for skribentene, spaltistene og intervjuobjektenes egne stemmer. Kanskje vil de da få øye på mangfoldet av politiske og ideologiske prosjekter. Men vi har altså laget et blad, ikke startet et politisk parti, og de som leter etter et overordnet, felles politisk program leter nok forgjeves. Derimot tar vi mål av oss å inspirere, provosere, opplyse og underholde våre lesere. Ikke bare mener vi det har verdi i seg selv, vi håper også det kan bidra til mangfoldet av politiske prosjekter blant norske feminister.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling