Fiende av det gode?

TRILLEMARKA: Vern av Trillemarka med dets unike naturrikdom er den viktigste naturvernsaken regjeringen behandler i høst. Arne Vinje ordfører i Vinje kommune kommer i Dagbladet 3. desember med en rekke tvilsomme påstander om vern av Trillemarka i Buskerud. Trillemarka består av mye gammel naturskog, og er ikke bare kulturlandskap som Vinje påstår. På landsbasis er det bare 2,2% igjen av den gamle naturskogen. Disse områdene er så oppstykket at mange arter har problemer med overlevelse. Derfor er det viktig å ta vare på de områdene som er igjen. Det er ikke seterdrift og bjelleklang som er alternativet til vern, men hyttebygging og flatehogst.

VIDERE PÅSTÅR Vinje at det ikke er et spørsmål om vern eller ikke vern, men om hvor mye. Det blir for enkelt. I området finnes det store og veldokumenterte verdier, som trenger beskyttelse mot skogsdrift og nedbygging. Noen av disse områdene har falt utenfor forslaget fra Direktoratet for Naturforvaltning. Mange har falt utenfor forslaget fra kommunene.

NATURVERNET MÅ bygge på en kunnskapsbasert forvaltning: Skal vi greie å ta vare på artene, må vi følge de klare faglige anbefalingene i saken. Tar vi vare på hele Trillemarka øker skogvernet i Norge kun med 0,09%. I Norge vil vi da ha vernet 1,49% av skogen. Forskerne anbefaler at vi tar vare på 4,6%. Selv dette er lite i et internasjonalt perspektiv. Fattige Brasil har for eksempel vernet over 30%!

VINJE HEVDER at kommunenes alternativ er framkommet gjennom en ««krevende prosess» hvor utbygger- og verneinteressene har fått bryne seg over lang tid. Utifra dette virker det som om verneinteressene lokalt er tatt med på råd og blitt hørt. Det er feil da vi har blitt holdt utenfor og ikke fått ta del i denne prosessen. Vinje hevder også at naturvernbevegelsen ikke har respekt for lokaldemokratiet. Dette er feil, men det er riktig at vi mener at sentrale myndigheter må ha et overordnet ansvar for å sikre at Norge overholder de nasjonale og internasjonale miljømål vi har satt oss. Selv om det går på tvers av hva man måtte mene lokalt. Forørvig tror jeg heller ikke Vinje har som prinsipp at man skal følge kommunestyrenes beslutninger i ett og alt uten mulighet for staten til å gripe inn og gå lenger i feks miljøpolitikken. Hadde det vært opp til kommunestyrene i Nord-Trøndelag, Rogaland, Møre og Romsdal og Hordaland ville det vært bygget mange forurensende gasskraftverk. Jeg tror ikke Vinje ville ha støttet disse kommunestyrene i det, selv om slike vedtak var resultat av en lang og grundig prosess.

I AVVEININGEN mellom næringsinteresser og langsiktig bevaring, må framtiden ha forrang. Brundtlandkomisjonen sa det slik: «Det er fortsatt tid til å redde arter og deres økosystemer. Dette er en ufravikelig forutsetning for en bærekraftig utvikling. Unnlater vi å gjøre dette, vil kommende generasjoner aldri tilgi oss.»