Fiende av fakta?

Først påstår man at kvinner har det verst. Når noen så bestrider påstanden, kritiserer man dem for å lage en konkurranse om hvem som har det verst.

SKOLEEKSEMPEL: Stalsbergs innlegg er et skoleeksempel på feministisk argumentasjonsteknikk, skriver Kjetil Rolness. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB Scanpix
SKOLEEKSEMPEL: Stalsbergs innlegg er et skoleeksempel på feministisk argumentasjonsteknikk, skriver Kjetil Rolness. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB ScanpixVis mer
Debattinnlegg

Linn Stalsberg (19. juni) synes jeg skriver «interessant» om kjønn og tidsklemme i min lørdagsspalte 15. juni. Hvorfor? «Heldigvis for meg, tar han utgangspunkt i ei bok jeg nylig har skrevet, for når man skriver en debattbok er det jo nettopp debatt man ønsker.» Men siden hun ikke er fornøyd med omtalen, så ombestemmer hun seg: «Debatten er avsluttet fra min side. De som vil vite mer kan lese boka.»

Det fristende å bare le og ønske god boklansering. Men liksom Stalbergs bok er interessant som symptom på et utbredt, skjevt likestillingsperspektiv, kan innlegget hennes stå som skoleeksempel på feministisk argumentasjonsteknikk:

Først påstår man at kvinner har det verst. De lider mest på grunn av tidsklemma. Når noen så bestrider påstanden, med solide SSB-tall, kritiserer man dem for å lage en konkurranse om hvem som har det verst, og gjøre «kvinnen til fiende».

Stalsberg sier jeg «tar lettvint på statistikken», men selv greier hun verken påvise feil eller tilbakevise mitt enkle poeng: Menn har større samlet arbeidstid enn kvinner. Hun hevder også at begge kjønn har fått større arbeidsbyrde, når de i realiteten har en time mer fritid i dag enn for førti år siden.

Dermed faller begge premissene for boka, som anlegger et rent kvinneperspektiv på en påstått forverret tidsklemme. Økt opplevd travelhet handler ikke om økte forpliktelser, men om økte forventninger, interesser og muligheter, altså subjektive fenomener. Det samme gjelder den store økningen av sykefraværet de siste 30 åra, som kvinner alene står for, uten at noen kan forklare det. Men å antyde noe sånt, er i Stalsbergs feministiske univers å «latterliggjøre og ydmyke kvinner som er syke».

Linn Stalsberg har mye pent å si om sin egen bok. Blant annet at den har et klasseperspektiv som «gjør at Rolness muligens skvetter litt i sitt klasseløse univers». Underlig å høre for en sosiolog som har skrevet mer om klasse enn kjønn. Enda underligere at Stalberg ikke gir mer kred til arbeiderklassekvinners vanlige løsning: De jobber mindre. Det er nemlig fullt mulig. Men de krever ikke at en presset velferdsstat skal ta regninga. Det overlater de til ektemannen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.