||| En skyfri morgen 1. februar 2003 var romferja Columbia på vei tilbake gjennom atmosfæren da det plutselig gikk i oppløsning. Sekunder etter var en stripe av røyk og ild alt som var igjen av fartøyet, og amerikansk romfarts mest tragiske ulykke (ved siden av Challenger) et faktum. I sin rapport et halvt år senere konkluderte havarikommisjonen at ulykken skyldtes at biter av skumplast hadde løsnet under oppskytningen og skadet vingen. Men i redegjørelsen ble også informasjonsflyten innad i NASA bebreidet: organisasjonens utstrakte bruk av PowerPoint ble eksplisitt trukket fram som utslagsgivende for at ulykken kunne finne sted. Etter oppskytningen vurderte nemlig eksperter om skadene på vingen utgjorde en fare for hjemreisen. De presenterte resultatene av sine undersøkelser ved hjelp av en forenklet lysbildeserie komponert i Microsofts presentasjonsverktøy. «Det er lett å se hvordan en leder kunne lese rapporten og likevel ikke få med seg at den handlet om en livstruende situasjon», konkluderte kommisjonen.

Mange merkevarer ville slitt med omdømmet etter å fått sju liv på samvittigheten, men PowerPoint lever i beste velgående både i NASA, i små og store bedrifter, i byråkratiet, på skoler og universiteter, samt i militæret — der det muligens har langt flere liv på samvittigheten, men mer om det senere. Ifølge Microsoft har programvaren i dag en halv milliard brukere verden over, og er det totalt dominerende presentasjonsverktøyet på markedet. Det har revolusjonert måten vi underviser, informerer, lærer og overtaler, og samtidig gjort bedriftsledere og professorer til regissører for sine egne presentasjoner og forelesninger. Verden over sitter administrerende direktører og bruker dyrebar tid på å finjustere bildeanimasjoner, bakgrunner, musikklegging samt PowerPoints viktigste bidrag til floraen av menneskelige uttrykksformer: kulepunkter.