Microsofts Bill Gates: Har han skylda for den feilslåtte politikken i Afghanistan og i Irak? Foto: EPA PHOTO AFPI/STAN HONDA
Microsofts Bill Gates: Har han skylda for den feilslåtte politikken i Afghanistan og i Irak? Foto: EPA PHOTO AFPI/STAN HONDAVis mer

Fienden? Det er PowerPoint

Har PowerPoint skylda for den feilslåtte politikken i Irak og Afghanistan? I morgen er det 20 år siden programmet som omdanner en kaotisk verden til ryddige punkter ble lansert.

||| En skyfri morgen 1. februar 2003 var romferja Columbia på vei tilbake gjennom atmosfæren da det plutselig gikk i oppløsning. Sekunder etter var en stripe av røyk og ild alt som var igjen av fartøyet, og amerikansk romfarts mest tragiske ulykke (ved siden av Challenger) et faktum. I sin rapport et halvt år senere konkluderte havarikommisjonen at ulykken skyldtes at biter av skumplast hadde løsnet under oppskytningen og skadet vingen.
Men i redegjørelsen ble også informasjonsflyten innad i NASA bebreidet: organisasjonens utstrakte bruk av PowerPoint ble eksplisitt trukket fram som utslagsgivende for at ulykken kunne finne sted. Etter oppskytningen vurderte nemlig eksperter om skadene på vingen utgjorde en fare for hjemreisen. De presenterte resultatene av sine undersøkelser ved hjelp av en forenklet lysbildeserie komponert i Microsofts presentasjonsverktøy. «Det er lett å se hvordan en leder kunne lese rapporten og likevel ikke få med seg at den handlet om en livstruende situasjon», konkluderte kommisjonen.


Mange merkevarer ville slitt med omdømmet etter å fått sju liv på samvittigheten, men PowerPoint lever i beste velgående både i NASA, i små og store bedrifter, i byråkratiet, på skoler og universiteter, samt i militæret — der det muligens har langt flere liv på samvittigheten, men mer om det senere. Ifølge Microsoft har programvaren i dag en halv milliard brukere verden over, og er det totalt dominerende presentasjonsverktøyet på markedet. Det har revolusjonert måten vi underviser, informerer, lærer og overtaler, og samtidig gjort bedriftsledere og professorer til regissører for sine egne presentasjoner og forelesninger. Verden over sitter administrerende direktører og bruker dyrebar tid på å finjustere bildeanimasjoner, bakgrunner, musikklegging samt PowerPoints viktigste bidrag til floraen av menneskelige uttrykksformer: kulepunkter.


Det finnes to typer mennesker: de som tror på en løs og ledig presentasjonsform, der digresjoner og personlig stil er vel så vesentlig som struktur, og hvor grundige tanker forutsetter fullstendige resonnementer. Og så har man de som tror på PowerPoint. Slik vil kritikere av programvaren, såkalte «SourPointere», beskrive verden. I tillegg til å kjede sitt publikum med selvsagtheter, hevder de programvaren bidrar til å overforenkle, glatte over og fordumme. Kunnskapen virker mer håndterbar, men er på veien redusert til det meningsløse. PowerPoint er rett og slett en trussel mot kritisk tenkning og gjennomtenkte beslutninger. I hvert fall er programmet egnet som utgangspunkt for harselas og satire. I en tegneserie jobber kontorrotta Dilbert med å komponere slides for en presentasjon, mens han filosoferer: «Jeg er på vei inn i powerpointsonen. Der føler jeg ikke lenger behov for å endre den virkelige verden. Jeg trenger bare endre kulepunktene.»


Nylig fikk verdens «SourPointere» støtte fra en forside av New York Times som proklamerte: «Vi har møtt fienden, og han heter PowerPoint». I artikkelen som fulgte ble PowerPoint trukket frem som medskyldig i mange av problemene ved den amerikanske strategien i Afghanistan. «Det [programmet] er farlig fordi det kan gi en illusjon av forståelse og kontroll, men noen problemer i verden er det ikke mulig å presentere som en punktliste», advarte en høytstående general i saken. Men utgangspunktet for den kritiske artikkelen var selve motsatsen til en ryddig liste, nemlig en vanvittig spagetti av et diagram som skulle forklare utfordringene i konflikten. Etter at den øverstkommanderende, general McChrystal, hadde sett lysbildefremvisningen uttalte han tørt: «Når vi forstår denne sliden, har vi samtidig vunnet krigen».


Selv om spagettisliden trolig er nokså enestående i sin «ordnede» kompleksitet, er det langt fra ekstraordinært at generaler er tilskuere for PowerPoint-presentasjoner. De aller fleste briefinger og analyser i det amerikanske militæret blir servert som en ppt-fil, ifølge artikkelen i New York Times. Anvendelsen av programvaren er så omfattende at tusenvis av offiserer bruker mesteparten av tiden sin i felten til å forberede presentasjoner, såkalte «PowerPoint Rangers» (som en intern spøk har de egne striper på uniformen for å markere hvor mange timer om dagen de bruker duknakket over skjermen). Det militære tankesettet er fullstendig underlagt den hierarkiske og forenklende struktureringen som ligger i måten PowerPoint presenterer verden på. Fordi slike lysbildeserier sjelden inneholder mer informasjon enn et fem siders notat, og dessuten gir lite rom for komplekse resonnementer, hevder flere kritikere i artikkelen at krigsoperasjonene i Irak og Afghanistan har blitt svekket på grunn av Microsofts oppfinnelse.


Det er ikke bare Bill Gates skyld at svært mange av dagens jobbmøter og seminarer går med på å høre folk lese høyt punkter som allerede er projisert på en vegg. Den opprinnelige syndebukken er dataprogrammereren Robert Gaskins, som sammen med kolleger i det lille selskapet Forethought utviklet PowerPoint for Mac (navneideen fikk han i dusjen). På slutten av 80-tallet ble de kjøpt opp av Microsoft som strømlinjeformet programmet til å passe sammen med Word og Excel, og introduserte det i ny Windows-versjon, 22. mai 1990, til den nette pris av 5000 kroner.

Gaskins oppfinnelse var kulminasjonen av en utvikling som hadde foregått i det amerikanske forretningslivet siden 60-tallet: en dramatisk økning i møter. Tidligere ble produkter utviklet av teknologer uten tanke på hva markedet ønsket seg. Men da man etter hvert fant ut at det kunne være smart å spørre kundene om råd, økte behovet for kommunikasjon innad i selskapene betraktelig. Markedsførere måtte snakke med utviklerne som igjen snakket med meningsmålerne. Plutselig satt bedriften i møter store deler av dagen.


Det yndete presentasjonsverktøyet var lysbildefremviseren. Men å lage lysbilder til hvert møte var dyrt (de måtte designes og produseres av en typograf) og tok lang tid. Så da det på 70-tallet ble funnet opp en type gjennomsiktig plast som tålte varmen fra en stensileringsmaskin, tok overheaden over markedet. Men disse var prisgitt skrivemaskinfontens billige design og var ikke egnet for grafiske fremstillinger. Det var her Gaskins så et potensial: hva om man kunne designe overheaden grafisk på en datamaskin og få de skrevet ut på en laserprinter? Svaret på det spørsmålet ble ett av verdens mest brukte og solgte dataprogrammer.


Snart gjorde billige videoprojektorer omveien om transparenter unødvendig, og programmets popularitet eksploderte. Da det dessuten ble en del av Office-pakken, tok programmet steget inn i mainstreamen. Ifølge utviklerne selv var programmet i utgangspunktet kun ment for selgere som trengte et verktøy for sine korte pitcher. «Men nå gidder ikke lenger forretningsfolk skrive grundige rapporter. I stedet lager de presentasjoner som i virkeligheten bare er oppsummeringer uten detaljer og uten en bunn», har Gaskins uttalt til Wall Street Journal.

«Klikk her for å legge inn en tittel. Klikk her for å legge inn en undertittel». Det er de to tilsynelatende uskyldige setningene som har møtt brukere av PowerPoint i 20 år. Men med sin lovnad om at våre kaotiske erfaringer kan puttes inn i ryddige titler og tydelige nivåer, har det kanskje gjort verden dummere — og i hvert fall mange jobbmøter tommere.