BØR ETABLERE AVTALER: Cyberforsvaret er allerede en raskt voksende del av norsk militærmakt, og internasjonalt blir datatruslene et stadig viktigere tema. Foto: Africa Studio / Shutterstock / NTB scanpix
BØR ETABLERE AVTALER: Cyberforsvaret er allerede en raskt voksende del av norsk militærmakt, og internasjonalt blir datatruslene et stadig viktigere tema. Foto: Africa Studio / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Leder:

Fienden du ikke kan se

Truslene fra cyberkrigføring får knapt noen offentlig omtale eller debatt, og sektoren voktes av massivt hemmelighold.

Meninger

Tenk deg at elektrisiteten blir borte, at togene stanser, mobiltelefonen blir stille og at bankautomaten ikke virker. Datamaskinen din er ubrukelig fordi all trafikk er infisert med et nytt virus, industrielle prosesser stanser opp, vannforsyningen svikter og sykehusene må avvise pasienter.

Også forsvaret rammes av problemer. Dette er hva som kan skje ved et omfattende dataangrep. Angrepene kan ha form av datavirus som planter falsk informasjon, blokkerer eller sletter informasjon eller setter i gang så stor trafikk på datamaskiner og nettverk at de bryter sammen.

Et slikt scenario er ikke science fiction, men trusler som er høyst realistiske, og som i mindre skala utføres hver dag. Stormaktene, men også mindre land som f.eks. Nord-Korea, har i dag kompetanse både til å gjennomføre og forsvare seg mot cyberangrep. Det er også en del av bakgrunnen for at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i løpet av høsten etablerer et cybersikkerhetssenter i Norge.

Fungerende leder for NSM, Annette Tjaberg, sier til Finansavisen at den teknologiske utviklingen har skapt et behov for å kraftsamle spissere kompetanse rundt varsling, håndtering og rådgivning i forbindelse med cyberangrep.

Senteret skal ha hovedansvar for koordinering og håndtering ved nasjonale, sektorovergripende hendelser. Hovedleveransen vil være rettet mot Forsvarets behov, men samtidig utformet slik at de kan gjenbrukes i sivil sektor.

Cyberforsvaret er allerede en raskt voksende del av norsk militærmakt, og internasjonalt blir datatruslene et stadig viktigere tema. At også Norge er på tå hev er nødvendig og positivt, men det er likevel noe sentralt som mangler. Cyberkrigføring er den viktigste og farligste endringen i bruken av trusler og militære midler siden den første atombomba ble sluppet over Hiroshima i 1945.

Atombomba førte til rustningskappløp, men også til avtaler om ikke- spredning og andre former for regulering. Den offentlige debatten var intens og påvirket hele det politiske landskapet i Vesten.

Truslene fra cyberkrigføring får knapt noen offentlig omtale eller debatt, og sektoren voktes av massivt hemmelighold. Det finnes ingen anerkjente definisjoner av hva som utgjør et angrep, ingen traktat som regulerer bruken av slike våpen. Stormaktene foretrekker at dette er et uregulert rom.

For Norge vil det derimot være av stor interesse å få etablert avtaler som regulerer bruken av cybervåpen. Kan vi håpe at også regjeringen ser dette?