Fiendtlig mot fremmed makt

I strid med både sensurlovgivningen og Grunnloven foregikk det en betydelig filmsensur i Norge i årene fra 1913 til 1933.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

I disse dager fyller Statens filmtilsyn (Statens filmkontroll før 1996) og filmsensuren i Norge 87 år. I årenes løp har denne virksomheten ofte vært diskutert. Det vanligste tema i diskusjonene har vært spørsmålet om hvordan sensuren forholder seg til seksualitet og vold, og debattene har som regel vært spredte og kortvarige.

Til forskjell fra flere andre land har man i Norge aldri underlagt spørsmålet om politisk sensur en omfattende analyse. I det hele tatt har forskningen på filmsensur i Norge vært preget av det samme som debatten om den: Den har vært usystematisk og til dels overflatisk.

Vår undersøkelse tar for seg Statens filmkontrolls virksomhet i perioden 1913 til 1933, med fokus på politisk sensur. Undersøkelsen er den første systematiske gjennomgang av den norske filmsensurens virksomhet i perioden, og omfatter i alt en analyse av nær 20000 sensurkort fra Statens filmkontrolls arkiv. Resultatene av undersøkelsen viser at Statens filmkontroll i perioden etablerte praksis for å klippe og forby filmer man så som en trussel mot Norges nøytralitet i utenriks- og sikkerhetspolitikken.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer