Fiendtlige venner i Libya

Statsminister Ali Zeidan ble bortført av væpnede menn som etter alt å dømme er fra en regjeringsstøttet milits. Såpass forvirrende er forholdene i et land med overflod av våpen.

UREGJERLIG: Statsminister Ali Zeidan har hatt en veldig «libysk» opplevelse. Regjeringssjefen ble tatt til fange og løslatt samme dag av en antakelig regjeringsstøttet milits. Foto: AFP / Scanpix / MAHMUD TURKIA
UREGJERLIG: Statsminister Ali Zeidan har hatt en veldig «libysk» opplevelse. Regjeringssjefen ble tatt til fange og løslatt samme dag av en antakelig regjeringsstøttet milits. Foto: AFP / Scanpix / MAHMUD TURKIAVis mer
Kommentar

Våpen og væpnede grupper er overalt i det etter-revolusjonære Libya. Statsminister Ali Zeidan ble «hentet» på Corinthia hotel, hvor han bor, i hovedstaden Tripoli og tatt til «et ukjent sted av ukjente grunner», het det offisielt. Utpå dagen i dag, torsdag, ble han satt fri uskadd.

Mistanken retter seg mot to grupper av tidligere opprørere, De Revolusjonæres Kammer og Brigaden mot Kriminalitet. Den første gruppa ligger teoretisk under Forsvarsdepartementet og den andre under Innenriksdepartementet.

18. august gikk innenriksminister Mohamed Khalifa al-Cheikh av fordi han mente han ikke fikk nok økonomisk og politisk støtte av statsministeren. Han klagde også over tidligere ansatte som han hadde sagt opp, men som nektet å gå av, forlangte lønn og fikk støtte til å bli værende på sin post av medlemmer i Kongressen. Såpass uryddige tjenesteveier er det i det etter-revolusjonære Libya. Al-Cheikh sto de tidligere opprørerne, som nå har dannet milits, nært.

Det finnes en hel flora av militser, som består av tidligere opprørere mot diktatoren Muammar Kadhafi, arbeidsledige som har dannet egne «vaktselskap» og tidligere fanger som ble løslatt under krigen. Og i en klasse for seg står de salafistiske islamistene, «hellige krigere» som vil innføre en religiøs stat med sharia-lover.

Men myndighetene og de ulike regjeringsdepartementene har brukt ulike militser til alt fra å vokte grensene, stanse smugling og opprettholde ro og orden i bydeler og byer. To år etter revolusjonen har det vært umulig for regjeringa å utbre statsmakta over det vidstrakte landet. I stedet for å avvæpne og oppløse de mange gruppene av opprørere, noe som uansett hadde vært umulig, har man forsøkt å få styring med dem gradvis. Men noen av dem — «hellige krigere», separatister og mafia-bander - er også åpenlyst fiendtlige overfor statsmakta.

Av og til viser gruppene muskler — og våpen - overfor myndighetene. En gjeng yngre og eldre væpnede tidligere opprørere, med lastebiler påmontert antiluftskyts, omringet Utenriksdepartementet på forsommeren. De var glødende revolusjonære og truet med en ny revolusjon dersom man ikke sparket alle ansatte som hadde arbeidet under Kadhafi.

Innenriksdepartementet ble omtrent samtidig stormet av en milits. Der viste det seg å være «væpnede lønnsforhandlinger»; de ville bare ha høyere lønn.

Ei gruppe som påsto å ha tatt statsministeren til fange, hevdet å handle på ordre fra riksadvokaten. Men dette avviste justisminister Salah al-Marghani.

Ali Zeidan var diplomat under Kadhafi, og derfor mener nok noen av de mest ihuga revolusjonære at han har skitne hender. Men han hoppet av i 1980 og bosatte seg i Genève. Han representerte opposisjonen i Europa, og han skal ha bidratt til å overbevise Frankrikes daværende president, Nicolas Sarkozy, om å gå inn for militær støtte til opprørerne.

- Ali Zeidan har ikke begynt å bygge institusjoner. De gamle, revolusjonære militsene fortsetter å styre mesteparten av landet. Grensene er åpne og våpnene flyter fritt. Libya er det landet i Afrika hvor det er enklest å angripe vestlige mål. Det er nesten et mirakel at vi ikke har hatt flere attentater, uttaler Jason Pack, som forsker på Libya ved universitetet i Cambridge i Storbritannia, til avisa Le Monde.

Tidligere holdt de væpnede regjeringsfiendtlige gruppene seg stort sett unna Tripoli. De holdt seg øst i Benghazi eller Derna i sør og langs grensene. Men de finnes nå også i hovedstaden.

Vestlige etterretningstjenester tror Libya har det største usikrede lageret av våpen i verden, som er spredd på alle kanter etter revolusjonen i 2011 mot Muammar Kadhafi. Blant disse forsvunne våpnene finnes mellom tre og åtte tusen såkalte «Manpads», bærbare missiler som kan skyte ned fly, også sivile passasjerfly. De er lette å bruke og lette å skjule.

Denne uka ba statsminister Ali Zeidan om hjelp fra utlandet til å stanse strømmen av våpen inn og ut av Libya, som også truer nabolandene. De islamistiske krigernes frammarsj i Mali, som Frankrike rykket inn militært og stanset, og det terroristiske angrepet på oljeanlegget i In Amenas i Algérie hadde utspring i Libya.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.