«FIFA 11» er det peneste fotballspillet til dags dato

Og under overflaten lurer et monster.

||| «FIFA 10» var, og er, et fantastisk sportsspill.

Electronic Arts har utvilsomt gjort det vanskelig for seg selv - for i fjor slo spillet ut i full blomst etter en treårig arbeidsplan som startet med å bygge opp en monstrøs grafikkmotor som skulle danne plattformen for videre utvikling.

Som en konsekvens av dette var både 08- og 09-årgangene uslipte, til dels ubalanserte, og nedprioriterte enkelte deler av spillet til fordel for et lekkert ytre.

Men grunnlaget var lagt for å forsøke å stanse konkurrenten «Pro Evolution Soccer», som hadde hatt en kvalitetsmessig dominans på forrige konsollgenerasjon. Ordkrigen mellom EA og Konami har i tiden frem mot lansering vært såpass stygg at den utvilsomt kvalifiserer til et gult kort.

Produsent Marcel Kuhn røpet i forbindelse med et besøk til Oslo tidligere denne måneden, at man hos utvikleren EA Vancouver nå hadde lagt en ny treårsplan. Selvsagt må de gjøre det, for ellers er det å innrømme at man ikke har ambisjoner om å toppe salget på ti millioner som «FIFA 10» presterte, eller fortsette å flytte grenser foran et nytt FIFA-slipp.

«FIFA 11» byr kanskje ikke på like mange store og viktige nyvinninger som i fjor, da kombinasjonen av 360-graders pasnings- og skuddfrihet, samt en mer realistisk fysikk i spillet, sørget for at det i sum føltes som et stort steg videre for serien. Men det nye spillet ser litt bedre ut, spesielt om du besøker Stoke sin hjemmebane en sur ettermiddag i oktober og regnet plasker ned over Britannia Stadium.

Nærbilder av regnvåte spillerdrakter eller en Berbatov i sludd fremstår med langt flere detaljer enn før, og noen av de største fotballstjernene har nå dessuten fått langt flere særtrekk.

Morsomme detaljer, som at Wayne Rooney viser tommelen opp til Paul Scholes etter at en gjennomsbruddsball ble ørlite grann for lang - som en måte å si «bra forsøk!» på - eller at publikum nå har mer egenart på tribunene, bidrar til å gjøre «FIFA 11» til det peneste fotballspillet til dags dato.

Men kanskje mer interessant er det som befinner seg under den polerte overflaten. Og det er der vi finner de fleste tegn på innovasjon sammenlignet med fjorårets «FIFA 10» og VM-spillet som kom ut i forkant av Sør-Afrika-sluttspillet.

For det er først litt lenger inn i menyene at du ser de spillopplevelsesmessige forskjellene fra «FIFA 10». Og disse er av den sorten som skal få deg til å bruke mer tid sammen med «FIFA 11» denne høsten og vinteren, når du ikke bryner deg på fotballidioter i din egen sofa eller via nettet.

Karrieremodusen er en slik, og er et område som FIFA-serien i en årrekke har neglisjert litt. En modus som nå slår sammen Be a Pro og Manager Mode, og lager én stor pakke for deg som har lyst til å utvikle en spiller over tid (inntil 15 år) - og se hvordan han vokser med oppgavene og gradvis blir en bedre spiller i takt med dine prestasjoner.

Det er altså rollespillelementer blandet med den banale fryden av å kunne danke ut en kjent stjernespiller som utvikleren har fokusert på. Og det til tross for at pressemeldingene i forkant av «FIFA 11»-slippet mest har dreid seg om Personality + og Be a Goalkeeper - to andre nyheter.

Det siste først. Be a Goalkeeper lar deg for første gang i et fotballspill innta rollen som målvakt. Enten i karrieremodus eller i onlinekamper.

Den virker mest av alt som en gimmick og man får en følelse av at utviklerne må ha drevet en voldsom møtevirksomhet i planleggingsfasen av «FIFA 11», der innkallelsene til denne kreative rådslagingen nok var preget av å finne noe man kunne overgå konkurrenten «Pro Evolution Soccer 2011» med. Noe som gjør seg godt i TV-reklamene og på baksiden av spillomslaget.

1

Om du ønsker å ta på deg målvakthanskene og i tillegg velger deg et sterkt lag å vokte buret for, så kan du regne med å stå der og blomstre uten mange ballberøringer. Online kan du spille 11 mot 11 (for første gang), og der venter det langt mer action om du syns det blir for kjedelig å bare observere det som skjer på banen fra buret på motsatt side av banen.

Personality + er en måte å få frem egenskaper som skiller spillere som for eksempel Rio Ferdinand og Theo Walcott fra hverandre. De har forskjellige posisjoner på banen og dermed også ulike fortrinn i kampsituasjoner.

Rio Ferdinand er utstyrt med et godt fotballhode og er knallsterk i duellspillet, mens Arsenal-ving Walcott er kjent som den raskeste spilleren i Premier League. Selvsagt vil du gjerne se det på TV-skjermen din også, i selskap med «FIFA 11», og dette er noe EA Vancouver har forskuttert vil endre banespillet både online og i kamper mot en venn eller maskinen.

Det var først etter et lite dusin kamper at jeg begynte å tenke på Personality + som et reelt tilskudd til årets FIFA-spill. Dette merkes ikke så godt i praksis som jeg hadde trodd på forhånd, og det er på sett og vis en kompliment til spillet.

Men etter en stund oppdager du de små, subtile forskjellene som gjør at dueller får utfall bestemt av fysikken til spillerne - eller tvinger deg til å være sjakkspiller i forhold til å stoppe den voldsomme farten og finteregisteret til Cristiano Ronaldo, som har hele høyresiden av banen som sin lekegrind.

«FIFA 11» blir dermed mer realistisk enn vi har sett i et fotballspill før. Og langt mer taktisk når det gjelder hvilket lag og hvilke 11 du starter med.

Dette leder oss naturlig over til en annen nyhet, som på mange måter kombinerer aspekter ved både Karrieremodusen og Personality +, og er sentrale i forhold til å mestre «FIFA 11» på et høyt nivå; nemlig merkene som en god del av de mest kjente spillerne har.

Før du sparker i gang en kamp, ser du disse merkene ved siden av navnene på startelleveren din - symboler på at du har enkeltspillere som kan avgjøre kampene gjennom sin spisskompetanse.

Du vil for eksempel ha robuste midtstoppere som enten er konger i lufta eller leser spillet eksepsjonelt bra - på samme måte som du i en 4-5-1-formasjon helst vil ha eksplosiv fart og driblefanter på vingene.

Dette med merker og jakten på det lille ekstra, gjør både kampene mer taktiske - på samme måte som det også gir deg økt motivasjon til å prøve å snekre et lag i karrieremodus som spiller slik du vil at de skal gjøre.

«FIFA 11» byr på forandringer som appellerer mest til hardbarka fotballidioter, til FIFA-spillere som har savnet et ekstra lag av realisme og dybde i kampsituasjonene - samtidig som den nye karrieremodusen er et stort skritt i riktig retning.

Krydret med Personality +, egenskaper hos spillerne som skaper mer variasjon i spillet, og bedre intelligens på datastyrte motstandere, så er i sum «FIFA 11» bedre enn «FIFA 10».

Pasningsspillet har også blitt endret på, og tvinger deg til å spille mer realistisk og taktisk i stedet for å penetrere motstanderlaget ved ping-pong-spill som starter ved din egen femmeter.

Hadde du forventet at karrierespillingen vil by på realisme på lik linje med «Football Manager»-serien, blir du imidlertid skuffet. Til det er det alt for mange tullete nyheter og urealistiske overganger som skjer i løpet av en sesong, som at Phil Jagielka lånes ut fra Everton til Manchester City - for å få mer spilletid...

«FIFA 11» er det peneste fotballspillet til dags dato

Men det er en markant forbedring fra tidligere FIFA-årganger til stede i «FIFA 11», og man aner nå for første gang konturene av en spillmodus som nok vil fortsette å vokse til å kunne bli et reelt alternativ til onlinekamper eller dueller mot venner, for den nye karrieremodusen fremstår som et lovende tilskudd til en spillserie som til nå har hatt «alt».

«FIFA 11» lanseres førstkommende torsdag, 30. september. Og det til PS3, Xbox 360, Wii, PC, PS2, DS, PSP og mobiltelefoner. Konkurrenten, Pro Evolution Soccer 2011, lanseres 7. oktober. Vi kommer tilbake med anmeldelse av «PES 2011».