Idrett og politikk skal ikke blandes, heter det. Fotball-VM i Russland er imidlertid en reprise av hvordan fotball alltid har vært en mulighet for hvitvasking av ideologier.

Det mye sirkulerte bildet fra VMs åpningskamp mellom Saudi-Arabia og Russland av FIFA-president Gianni Infantino, Saudi-Arabias prins Mohammad bin Salman og den russiske presidenten Vladimir Putin, er bare ett eksempel på hvordan verden settes på stand-by under et slikt arrangement.

Det at land utnytter FIFA til egen vinning er derfor intet nytt. Men hva kan FIFA gjøre for å være en mindre nyttig idiot for politiske strateger?

Det kan begynne med å revurdere nøytralitetsprinsippet som har vært bærende for FIFA og tilsvarende organisasjoner siden opprinnelsen. FIFA framhever at de skal «forbli politisk nøytrale, i samsvar med FIFAs prinsipper og mål».

Men denne nøytraliteten er belemret med tre problemer.

For det første er FIFA vage på hva de mener med nøytralitet. Ut ifra ordbruken og handlingene deres, virker det som om en ikke-innblandingsholdning er utbredt. Men hvor går grensene for den? Teoretisk sett innebærer FIFAs holdning at de ville akseptert et fotball-VM arrangert av terrorstater, dersom dets medlemmer hadde stemt frem det.