Fiffig terror

Det er en del å si på den logiske oppbyggingen av konspirasjonsthrilleren «Arlington Road», men galskapen er engasjerende og godt formidlet av Jeff Bridges og Tim Robbins.

Dermed blir man revet med av den stakkars professor Michael Faradays (Bridges) stadig økende frykt og paranoia i forhold til sin nabo Oliver Lang (Robbins), som han mistenker for å være terrorist.

Filmen er kommet til i et USA plaget av terroraksjoner som den i Oklahoma City, og Mark Pellington vil nok si sitt om ekstremisme, grunnlaget for den og det mulige omfanget av systemhatske grupperinger og individer. Han lykkes så måtelig med det, mye fordi motivene til herværende Lang er for dårlig begrunnet.

Professoren, som foreleser om terrorisme og har mistet sin kone i et skuddrama, finner ut at Lang er en annen enn den han utgir seg for og vikles inn i en malstrøm av konspirasjoner ingen rundt ham tror en døyt på.

Man stiller seg åpenbare spørsmål om hendelsesforløpet underveis, men med innlagte sjokkeffekter, fiffig filming og gode hovedroller bærer det nå likevel. Robbins med barnefjeset har en egen evne til å virke aldeles forstyrret, mens Bridges tilforlatelig nok utleverer sin akademikers galopperende angst.