DEMPER SEG: Det greske radarparet av finansminister Yannis Varoufakis og statsminister Alexis Tsipras har reist EU rundt med ganske så energisk retorikk om gresk økonomi. Men nå begynner de virkelige forhandlingene med de andre landene i EU. Foto: REUTERS / Alkis Konstantinidis
DEMPER SEG: Det greske radarparet av finansminister Yannis Varoufakis og statsminister Alexis Tsipras har reist EU rundt med ganske så energisk retorikk om gresk økonomi. Men nå begynner de virkelige forhandlingene med de andre landene i EU. Foto: REUTERS / Alkis KonstantinidisVis mer

Fiffige omskrivinger fører Hellas og EU sammen

Det kreves en del politisk teater, et visst dramatisk nivå og veldig oppfinnsom språkbruk, så nærmer Hellas og EU seg en avtale om ny krisehjelp til Hellas.

Kommentar

Bak dette ligger det en form for «terror-balanse». Verken EU eller Hellas vil trykke på den røde «atom-knappen» som fører til gjensidig utslettelse. Det vil si å styre Hellas rett ut i statskonkurs og samtidig sette hele euro-samarbeidet i fare. Nei, her og nå gjelder politikkens primat. Politikken rår over økonomien.

Langtfra alt er på plass ennå foran onsdagens møte blant finansministrene i euro-landene i Brussel, hvor den nye greske finansministeren, Yannis Varoufakis, skal delta for første gang. En ny avtale med Hellas om hjelp og de vilkårene som knyttes til dette, er ikke «umiddelbart» forestående, sier diplomatiske kilder i Brussel. Og det er mange i Brussel og de andre EU-landene som beklager den formen for energisk retorikk som statsminister Alexis Tspiras og finansminister Varoufakis har framført den første hektiske uka på sine taburetter.

Verken Tsipras eller Varoufakis snakker lenger om slette noe av gjelda, det som kalles «en hårklipp» blant innvidde. Heller ikke snakker de om å avvise en tredje hjelpepakke fra EU med klare vilkår som Hellas må gjennomføre. Dette var to røde linjer som EU-ledere tvert har avvist.

Den nåværende krisepakken løper til 28. februar, og da må grekerne få ny hjelp for å holde landet i gjenge. Tsipras og Varoufakis gikk etterhvert over til å snakke om en «bro-avtale», som kunne bygge bro fra utløpet av den nåværende avtalen og fram til en ny avtale kan komme på plass. Grekerne mener de trenger tid til over sommeren, til september, med å legge en ny strategi og forhandle med EU om en ny krisepolitikk. Og de ber om en viss «finansiell lettelse» for å kunne gjennomføre noen sosiale tiltak som kan lindre nøden for de hardest rammede ofrene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå synes de greske lederne å kunne godta det som omskrives til «en teknisk forlengelse» av den gjeldende avtalen fra utløpet av februar til utløpet av august. Da får de tid til å forhandle om en ny krisepakke og nye vilkår, noe som Tyskland har begynt å kalle en ny «kontrakt».

Den tyske finansministeren, Wolfgang Schäuble, gjerne omtalt som den ortodokse ypperstepresten blant finansministrene i euro-gruppa, fortsetter offentlig å kreve full militær disiplin. Men den spanske finansministeren, Luis de Guindos, sier han går til møtet i dag, onsdag, med «åpent sinn». Og han minner om at det på alle hold er forskjell på hva man sier «ute» blant folk og «inne» ved forhandlingsbordet. Tsipras og Varoufakis må nok dempe seg i forhold til de kravene de dro rundt i EU og la fram i forrige uke. Men EU har samtidig en del å vinne på å komme Hellas i møte politisk, etter et gresk valg der velgerne gjorde opprør mot krisepolitikken, men ikke mot EU og euroen. Og EU har mye å tape på å forsterke den greske krisa.

Tsipras og Varoufakis nektet i valgkampen i Hellas å forlenge den gjeldende krisepakken, men godtar nå likevel «en teknisk forlengselse» som vil sikre Hellas penger til å betale gjeld på 6,6 milliarder euro som forfaller til Euro-banken. Samtidig godtar de å gjennomføre 70 prosent av de reformene og tiltakene som er et vilkår for hjelpen. De resterende 30 prosent, som man i Athen regnes som de mest «giftige», skal erstattes av en pakke på ti strukturelle reformer som Hellas skal avtale med Organisasjonen for Økonomisk Samarbeid og Utvikling (OECD). For Tsipras gjelder det å holde seg på lengst mulig avstand fra den forhatte «Troikaen» - EU, Euro-banken og Pengefondet — og heller trekke inn OECD.

I EU er man lite fornøyde med at grekerne vil stanse en del privatiseringer, som Varoufakis har kalt «å selge arvesølvet på billigsalg». Og EU mener Hellas må foreta ytterligere innsparinger. Syriza lover i stedet en kraftig reform av skattevesenet for å få innkrevd skattene og samtidig å øke skattene for landets rikeste.

I denne overgangsperioden ønsker grekerne å heve taket for hvor mye gjeld de kan ta opp med 50 prosent. Samtidig ønsker de å slakke på kravet fra Troikaen om et budsjettoverskudd på 3 prosent, før betaling av renter på gjeld, for i år og 4,5 prosent neste år.

Disse pengene skal Tsipras blant annet bruke på nødhjelp hjemme, rundt 1,9 milliarder euro, til mat og strøm til de fattigste familiene, hjelp til langtidsledige, gi tilbake gratis helsestell til alle og øke pensjonene til de som får minst. Alt dette var løfter fra regjeringspartiet Syriza i valgkampen.

Tsipras og Varoufakis snakket om sletting av gresk statsgjeld i valgkampen, fordi «alle» er enige om at gjelda er umulig å tilbakebetale. Nå vil de forhandle med EU fram til utgangen av august om å lette på lånevilkårene. Dette er lettere for de andre EU-lederne å godta. Da kan det være snakk om å sette ned renta og forlenge løpetida. Varoufakis har snakket om «evige lån», som man skal betale rente av, men aldri betale tilbake. Han snakker også om obligasjoner hvor renta knyttes til den økonomiske veksten i Hellas.

Fiffige omskrivinger ser ut til å føre Hellas og EU nærmere hverandre, men et forlik vil uansett ta noe tid. Så er det et annet spørsmål om og hvordan Hellas kan reddes på lang sikt.