Fight for your right til å rappe på norsk

Rapp-duoen Klovner i Kamp skal vinne fjortisene. Da er de nødt til å besøke NRK-gettoen på Marienlyst.

- Ingen kan komme og kritisere det vi gjør. Eller, joda, de kan jo det. Men vi driter i det.

Dane, alias Esben Selvig (21), står ved siden av et brennende oljefat i en getto bak Marienlyst. Vi snakker om å rappe på norsk. Slik Dane gjør sammen med Alis, eller Aslak Hartberg (24), i gruppa Klovner i Kamp.

NRK kan dette med gettoer. For eksempel ligger fronten på en Mazda her. Pluss kjetting og noen andre «South-Central-LA-Einar-Førde»-effekter. Snart klart for opptak til fjortisprogrammet «Etter skoletid».

KLOVNER I KAMP ble stifta på Tåsen i 1994. Seinere flytta gutta helt til Bjølsen. Der bor de i samme blokka og spiller inn musikk på hybelen til Alis. Som forresten er med i Oslo Fluid. Men glem det nå. I dag er det Klovner i Kamp som gjelder.

- Vi er et skikkelig bakkeplanprosjekt, sier Alis inn i mikrofonen. Tjueto minutter til opptak.

- Forstår du? Down to earth , liksom. Hehe. Vi har pakka cd-singlene sjæl og har null kroner på markedsføringsbudsjettet. Men vi har reist rundt i Nord-Norge og spilt for 3000 gale barn i Tromsø og sånt. Og så spiller vi i skolegårdene her i Oschlo.

- Hvorfor det?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Fordi da kommer det 10-15 hipphopp-typer bort til oss og digger rått, ikke sant. Og så kommer det kanskje femti stykker til. Plutselig har vi en menighet. Skjønner'u?

- Nei.

- Nei vel. Men det er sånn det funker.

TEAMET SOM LAGER «Etter skoletid» stresser fram og tilbake. Det skal komme seks gutter og danse break. Men hvor er de? Ingen må stå i veien for kameramannen. Ingen, åkej?

- Vi er to forskjellige typer, Alis og jeg, sier Dane, og dypper en kjeks i saftglasset. Sytten minutter til opptak.

- Hjemme hos meg, for eksempel, lukter det. Det gjør det ikke hjemme hos Alis.

- Lukter det?

- Ja.

- Hva da?

- Det lukter slik det lukter når du blander en ung manns matlaging med et damebesøk og glemmer å vaske opp etterpå.

- Men kan vi ikke snakke om hiphop nå?

- Joa. De fleste fjortisene vil at vi skal være litt mer Will Smith.

- Hva sier dere til det da?

Nå har kjeksen til Dane forsvunnet nedi saftglasset. Han prøver å få den opp igjen. Men den er vel egentlig smuldret i stykker. Det er på mange måter naturlig at Alis tar ordet:

- Vi vil rappe på norsk, vi. Men vi skriver ikke deLillos-låter for det. Vi må stå for det vi sier. Har jeg fått meg en skikkelig smell, skriver jeg ikke låter om at jeg har det bra, ikke sant.

- Men hvorfor rapper dere på norsk?

- Fordi vi snakker norsk. Folk sier at det ikke går an, at det blir litt sånn «capsen-bak-fram»-musikk. Men vi gidder ikke bry oss om sånne uttalelser.

- Men går det an å lage kule rapptekster på norsk?

- Selvfølgelig, sier Dane.

Han har nettopp vist oss hvor langt han kan stikke fingeren opp i nesa.

- Men vi kan ikke være like tøffe i kjeften som amerikanerne. Vi kan ikke synge fuck there's a cop on my block so I grab for my Glock på norsk. Det blir jo knull det er en politimann her og jeg tror jeg må skyte ham med en kjempediger pistol. Det går bare ikke.

TRE MINUTTER igjen til de skal på lufta. To. Ett.

- Vi måtte gi ut plate nå, sier Alis.

- En eller annen fjortis har tatt opp en konsert med oss og selger resultatet over Internett. Han tjener sikkert grovt på oss og kjøper seg ny BMX og førti pakker røyk. Nei, nå er det faen meg vår tur.

DA FACE: Alis fra Bjølsen blåser opp trynet sitt i de tusen hjem.