Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Figurer! Overalt!

Høsten er full av tegneserier. Carl Barks henger i Serieteket og er like populær som Edvard Munch (i hvert fall blant tyver) og i Tegnerforbundet henger Steffen Kverneland og Lars Fiske med tegninger fra sitt fabelaktige prosjekt «Olaf G. - på sporet av Olaf Gulbransson». Norske serier lever! Men mot alle odds. I hvert fall hvis vi skal tro serieskaperne selv under et seminar om norske tegneserier på Kapittel 04 i Stavanger.

 Kjartan Fløgstad etterlyste i sitt festivalforedrag i Kulturhuset Sølvberget Tintin-tegninger av Hergé side om side med Bosch og Breugel (sin tids serieforfattere) på Det kongelige museet i Brussel. Samtidig møttes en vill gjeng av landets mest talentfulle serieskapere på Folken. De snakket som kulturlivets fattige fettere. For hva hjelper det å ha verdens største talent hvis du ikke tjener penger? Du kan lage de mest fantastiske seriealbum, men hvis du ikke lager noe som selger, for eksempel populære avisstriper, er du lost in space. Og hvorfor kjøper staten inn hundretusenvis av slappe romaner og håpløse barnebøker (som havner på bibliotekene) - men ikke utsøkte, internasjonalt kjente tegneserier?

 Dersom Norge er et så lite land at litteratur må ha støtte for å overleve, er det på tide å underlegge tegneserier de samme økonomiske vurderingene. Det ville i hvert fall slå an på bibliotekene. På darwinske premisser har norske serieskapere kjempet fram et enestående mangfold. I skildringen av norsk dagligliv anno 2004 lager enkelte serieskapere ruter og snakkebobler som rommer mer treffende karakteristikker på to sider enn våre treigeste romanforfattere gjør på tre hundre.

 I år som i fjor satset Kapittel-festivalen på tegneserier. Høydepunkt: visning av utsnitt av «Slipp Jimmy fri», Christopher Nielsens helaftens tegnefilmprosjekt. Jimmy er en narkoman sirkuselefant. Han bryter seg ut av fengslet. Ute i det fri møter han en elg, som hjelper ham med å bli rusfri. Et strålende prosjekt. Men i øyeblikket hviler de ferdige filmbitene i kulissene - utmattet av pengenød. Måtte dertil egnede investorer kjenne sin besøkelsestid og sørge for at Nielsens prosjekt kommer ut i manesjen. Hvorfor? Fordi både Jimmy og vi fortjener det.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media