MANGFOLDIG MENNESKE: Poeten Mia Berner fikk sin siste diktsamling antatt dagen før hun døde. Foto: JØRN H. MOEN
MANGFOLDIG MENNESKE: Poeten Mia Berner fikk sin siste diktsamling antatt dagen før hun døde. Foto: JØRN H. MOENVis mer

- Fikk diktene antatt dagen før hun døde

Verdig sorti fra damen i rødt.

||| • Les anmeldelsen av «Et leskur for vinden» her.

Poeten Steinar Opstad ble forfatteren og kulturpersonligheten Mia Berners fortrolige i det siste arbeidet hun etterlot seg før hun døde i desember i fjor. Sammen med ham utarbeidet hun diktsamlingen som nå foreligger under tittelen «Et leskur for vinden».

Damen i rødt, som hun også ble kalt, var de siste åra av sitt liv en strålende deltaker i norsk kulturliv. Hun vendte tilbake til Norge fra Sverige for godt i 2003 og knyttet mange sterke, nye vennskap.

Møttes ofte
- Hun kom som en storm, sier lyrikeren Steinar Opstad.

- «Et leskur for vinden» ble til over en tre, fire års periode. Vi samarbeidet nært om tekstene. Vi møttes hos henne på Holmen i Oslo, eller vi snakket sammen på telefonen. Etter at hun ble syk, jobbet vi ukentlig med diktene på Borgen Sykehjem.

Saarikoski
Opstad forteller at Berner døde i visshet om at diktsamlingen var antatt av Torleiv Grue på Kolon Forlag.

- Han fikk den ferdige versjonen i hendene rett før hun døde, sier Opstad.

- De ble antatt øyeblikkelig, og jeg kunne reise rett opp på sykehuset og gi henne beskjed om at utgivelsen var sikret. Dagen etter forlot hun oss.

Diktsamlingen består av dikt skrevet over en 35 års periode. Hun hadde utgitt flere romaner, men begynte å skrive poesi i 1975, etter at hun traff den finske lyrikeren Pentti Saarikoski, som hun giftet seg med og bodde sammen med inntil hans død i 1983.

- Hun var jo et mangfoldig menneske, sier Opstad.

- Hun hadde arbeidet sammen med Arne Næss og hadde tre hovedfag, i tillegg til sitt eget forfatterskap. Hennes liv hadde mange faser, og temaene i diktene spenner vidt; fra seksualitet og erotikk til alderdomsbetraktninger. Gjennomgående er en forsonende livsholdning, en avklarthet både i uttrykk og innhold. Samtidig har mange av diktene den råheten hun aldri kvittet seg med.

- Hvordan var hun å jobbe sammen med?

- Hun var helt åpen. Lutter øre for mine forslag til strykninger. Hun var et spørrende menneske. Mens vi jobbet med tekstene, redigerte hun dem med en diger tusj. Rød, selvfølgelig. Det var sterkt å sitte ved siden av henne mens diktene ble til.

Unge mennesker
Opstad understreker Mia Berners sterke talent for å være et sosialt menneske.

- Hun elsket å finne nye sparringpartenere. Hun likte å påvirke folk, særlig unge mennesker. Hun tok i positiv forstand stor plass, men på vegne av sine egne dikt var hun beskjeden og totalt ujålete.

Vi brukte mye tid på å luke ut svenske ord og uttrykk. Hun var også opptatt av meg og mine dikt. Jeg fikk både ris og ros. Da hun døde, lå en eske med røde permer igjen, merket «Til Steinar» eller «Hva mener Steinar om dette?». Det gjorde meg stolt.

- Var hun sterkt påvirket av Saarikoski?

- De to utga en diktsamling sammen, «Kvällen gör sig ingen brådska». En forlovelsesbok, som de kalte den. Men hun var opptatt av mange andre poeter, folk som Jan Erik Vold, Eldrid Lunden, Cecilie Løveid og Nils Aslak Valkeapää. Hun var veldig belest. «Et leskur for vinden» er en hybrid, skrevet av en poet som behersket en hel rekke lyriske former.