Litteratur

Fikk drapstrussel etter skolerevy

– Blackface-debatten har utløst en svertekampanje, sier Shabana Rehman om bråket etter skolerevyen på Stovner.

FIKK KRITIKK: Det ble rabalder da anonyme elever ved Stovner videregående skole skrev en kritisk kronikk om Stovnerrevyen. – De mest aggressive reaksjonene har kommet fra folk som ikke har sett revyen og som ikke forholder seg til fakta, sier Shabana Rehman. Hun spilte en viktig rolle i revyen – fra sidelinja. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
FIKK KRITIKK: Det ble rabalder da anonyme elever ved Stovner videregående skole skrev en kritisk kronikk om Stovnerrevyen. – De mest aggressive reaksjonene har kommet fra folk som ikke har sett revyen og som ikke forholder seg til fakta, sier Shabana Rehman. Hun spilte en viktig rolle i revyen – fra sidelinja. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

KNAPSTAD i Østfold (Dagbladet):

Shabana Rehman (42) sitter hjemme i stua. Verken mann, to hunder eller fire katter er der, bare komikeren og samfunnsdebattanten som gjennom 20 år har provosert med sin uredde humor og satire. Hun skapte furore da hun ble avfotografert naken i Dagbladet, med et norsk flagg malt på kroppen. Som hun gjorde da hun tøyset med tvangsekteskap og løftet en motvillig mulla Krekar.

Skolerevy

– Hva har forandret seg siden du først inntok standup-scenen?

– Jeg ble utsatt for forsøk på karakterdrap både da og nå. Det prellet av da og det preller av nå. Men det er blitt vanskeligere å lage humor i dag enn da jeg begynte. Og derfor enda viktigere.

Det hun ikke hadde regnet med, var at en skolerevy hun selv kaller lite kontroversiell skulle skape så sterke reaksjoner. For da tre anonyme elever ved Stovner videregående skole i april fikk et kritisk innlegg om Stovnerrevyen publisert i Dagbladet, ble det rabalder - debatt på «Dagsnytt 18» og harde ord i sosiale medier. Revyen ble beskyldt for å bygge opp fordommene den ville rive ned.

– De mest aggressive reaksjonene har kommet fra folk som ikke har sett revyen og som ikke forholder seg til fakta.

– En parallell til det som skjedde med teaterstykket «Ways of seeing», der bilder av hjemmene til privatpersoner på den politiske høyresiden ble vist?

– Ja, men da kom angrepene fra ytterste høyre. Nå er det venstrefløyen og konservative krefter som reagerer. De verste hatytringene kommer fra venstreradikale.

Blackface eller ikke?

Særlig ett nummer har gitt kritikerne vann på mølla. En hvit jente skal forestille en undercover-politibetjent som gjør alt for å prøve å infiltrere innvandrermiljøet. At hun er malt brun i ansiktet fikk mange til å vifte med rasismeflagget. «De visste at vi kom til å bli såret, men valgte likevel å bruke blackface» skrev de tre Stovner-elevene som dro i gang debatten.

– Hva mener du om rasismebeskyldningene – er det humoren som bommer på mål eller kritikerne som har misforstått?

– Elevene på scenen er modige og viser stor evne til å forstå humor og satire. Selvfølgelig kan humor slå feil, men jeg ser ikke at det har skjedd i dette tilfellet. Revyen fikk bra anmeldelser og kjempefine tilbakemeldinger fra de aller fleste.

BLACKFACE?: «De visste at vi kom til å bli såret, men valgte likevel å bruke blackface», skrev tre Stovner-elever i en kronikk i Dagbladet – og dro igang debatten. Shabana Rehman vil ikke akseptere at det er rasisme. – Blant annet valgte vi en lys, gjennomskinnelig brunfarge for at det ikke skulle bli blackface, sier hun. Foto: Christian Roth Christensen
BLACKFACE?: «De visste at vi kom til å bli såret, men valgte likevel å bruke blackface», skrev tre Stovner-elever i en kronikk i Dagbladet – og dro igang debatten. Shabana Rehman vil ikke akseptere at det er rasisme. – Blant annet valgte vi en lys, gjennomskinnelig brunfarge for at det ikke skulle bli blackface, sier hun. Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

– Du angrer ikke på ansiktsmalingen?

– I forkant hadde vi en runde på hvordan dette kunne løses for at det ikke skulle bli blackface. Blant annet valgte vi en lys, gjennomskinnelig brunfarge. Man kan selvsagt være uenig i kostymevalg og sminke, men jeg vil ikke akseptere at det er rasisme. Det er politiet som blir latterliggjort her.

– Man må likevel ta høyde for at noen kan bli krenket?

KASTET KLÆRNE: 15. januar 2000 sto dette bildet av Norges første norsk-pakistanske standup-er på trykk i Dagbladet Magasinet – Shabana Rehman kroppsmalt som det norske flagget. Foto: Aleksander Nordahl / Dagbladet
KASTET KLÆRNE: 15. januar 2000 sto dette bildet av Norges første norsk-pakistanske standup-er på trykk i Dagbladet Magasinet – Shabana Rehman kroppsmalt som det norske flagget. Foto: Aleksander Nordahl / Dagbladet Vis mer

– Ja. Men jeg mener dette handler om iscenesatt krenkelse. Det kan ikke være slik at den som er svart eller brun og roper rasisme nødvendigvis har rett.

Voldsalarm

Rehman finner fram laptopen og viser utdrag fra revyen. Også introduksjonen der det sies at «her blir det svarte som hvite og hvite som svarte. Hvis noen blir krenket; der er døra».

Opp gjennom åra har Rehman opplevd hets og utestenging. Etter at hun blottet rumpa under filmfestivalen i Haugesund, ble søsterens restaurant på Grünerløkka beskutt. Hun har også blitt drapstruet og har hatt voldsalarm før.

– Men jeg har ikke mottatt noen trusler de siste åra, tvert imot har jeg blitt møtt med stor forståelse og støtte for sakene jeg jobber for.

Overraskelsen var derfor stor da Rehman samme kveld som en SV-talsperson koblet Stovnerrevyen til rasisme, mottok en anonym drapstrussel på sms. Dagbladet har sett ordlyden i trusselen, som er sendt fra skjult nummer.

LØFTET MULLAEN: Mulla Krekar likte dårlig å blir løftet av Shabana Rehman i 2004. Foto: TV 2
LØFTET MULLAEN: Mulla Krekar likte dårlig å blir løftet av Shabana Rehman i 2004. Foto: TV 2 Vis mer

– Jeg ble ikke redd, men det var … ubehagelig. Det koster fortsatt noe å bruke ytringsfriheten.

Varaordfører i Oslo, Kamzy Gunaratnam, var med da Rehman anmeldte drapstrusselen til politiet. Hun venter nå på voldsalarm.

– Blackface-debatten har utløst en svertekampanje mot meg og stiftelsen Født Fri.

Hun rister på skuldrene, virker mest oppgitt.

– Jeg er for engasjement og sterke meninger, men det er ikke greit med trusler og løgn. Sosiale medier skaper en polarisering som gjør det enda viktigere å beskytte den kunstneriske friheten.

Over 90 prosent med minoritetsbakgrunn

Rehman har siden i fjor ledet den nyetablerte stiftelsen Født Fri, som arbeider mot æreskultur og sosial kontroll. Det var i den sammenhengen hun ble spurt av rektor ved Stovner videregående skole om å dra i gang skolerevy etter nesten ti års pause.

Sammen med komiker Zahid Ali fikk hun elevene til å engasjere seg. Opp mot 100 meldte seg på til de ulike gruppene. Det ble holdt brainstorming og tekstworkshops der elevene kastet inn ideer. Hva lo de av? Hva var de redde for? Hva var de forbanna på? Med utgangspunkt i elevenes innspill skrev Rehman og Ali et knippe revynumre som tuller med fordommene mot Stovner.

– Vi ville at revyen skulle handle om det elevene var opptatt av. Over 90 prosent ved Stovner videregående har minoritetsbakgrunn. De er forbanna på måten de blir framstilt på i media, på politiet, på politikerbussen fra Frp som kom for å se på dem som om de var på utstilling. Samtidig kan de ironisere over dop og gjengkriminalitet. Resultatet ble en revy som sparker i alle retninger, og som de medvirkende kan være stolte av.

– Hvordan tar de alt oppstyret?

– Av 100 elever så er det kanskje ikke alle som takler rasismebeskyldningene like godt. Men hvis ikke Stovner videregående skole skal kunne kødde med hudfarge og fordommer, hvem skal gjøre det da? Målet har vært å skape tilhørighet og ytringsrom, og det tror jeg vi har klart.

Gutt med rosa hijab

Et filmteam har fulgt prosessen fram til ferdig forestilling. Dette skal resultere i en dokumentar om «Stovnerske tilstander».

– Da vil også de som slenger rundt seg med beskyldninger og fake news få se hvordan vi har jobbet med revyen. Humoren er ikke spesielt spiss, men den er fri og kommer fra hjertet.

– Frykter du at etterdønningene vil gjøre det vanskeligere å sette opp revy på Stovner igjen?

Hun smiler.

– Det virker tvert imot som det har gitt en ekstra giv. Rektor sier at vi må komme enda tidligere i gang neste år, og elevene ser at revyen gir dem en scene der de kan speile og utfordre og nå ut til et publikum med det de vil si.

NM i revy

Nummeret «Jeg har valgt det selv», om bruken av hijab på skolen, har nå blitt plukket ut til NM i revy.

– Der er det blant alle jentene også en somalisk gutt med rosa hijab på scenen. Tøft gjort!

– Krever det mer eller mindre å være politisk ukorrekt i dag enn da du først begynte å tråkke på ømme tær?

– På grunn av sosiale media kan det være enda tøffere. Men det er flere stemmer med minoritetsbakgrunn i den offentlige debatten nå enn det var for 20 år siden. Født Fri handler mye om å gi en mikrofon til alle som vil ta et oppgjør med skamkulturen. Ved å profesjonalisere debatten blir det lettere å vise vei ut av problemene.