Fikk hevn

Ingen norske plateselskap ville gi ut plata til Eric Andersen, men hevnen er søt. Anmelderne i Oslo-avisene bruker ord som «Mesterverk» og «Klassiker», og salget går over all forventning.

Han gikk hele runden, men endte etter et par år opp med amerikansk kontrakt og svensk distribusjonsselskap.

- Norge er et fritt land, bebodd av ufrie mennesker, sier Eric Andersen (55) og siterer sin store helt Henrik Ibsen.
- Plateselskapene er ikke frie nok til å utgi plata mi, men er isteden opptatt med å gi ut samleplater. Jeg tror de undervurderer det norske folk og deres musikalske smak.

Trubadur

Selv er Eric en omreisende trubadur som pendler mellom New York og Kløfta og konsertlokaler verden over. Også hans første plate på ni år, «Memory of the Future», er bereist. Ved hjelp av Federal Express og postverket er lag på lag føyd til i en slags musikalsk stafett - for til slutt å bli mikset i Ingar Helgesens studio i Asker. Han har produsert plata sammen med Jonas Fjeld, Howie Epstein og Eric selv.

- Ingar fikk det til å låte som om alt var spilt inn i samme rom. Det er et norsk album, og det hadde aldri sett dagens lys uten Ingar og Jonas, sier Eric. Og norske og amerikanske anmeldere strør om seg med superlativer og deler ut seksere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg kunne ikke skrevet anmeldelsene bedre selv - og jeg er god til å skrive, ler Eric.

Fram og tilbake

«Hills of Tuscany» gir et godt bilde av prosessen. Eric skrev låten i 1985, og i New York seks år seinere la Rick Danko el-bass på hans sang. Tre nye år gikk før Per Hillestad la på trommer og perkusjon i Norge - før Eric tok med seg kassetten til New York og erstattet Dankos bass med Tony Garniers stå-bass og la til Robert Aarons saksofon. Året etter lot han kassetten ligge igjen hos Richard Thompson i Los Angeles, som flettet inn sine gitartoner før han sendte den tilbake til Norge. Jonas Fjeld spilte inn keyboard og gitar hjemme på Konnerud, og datteren Sari Andersen koret, før låten endelig kunne mikses i Asker - 12 år etter at den var skrevet. Sånn ble albumet til, låt for låt.

Greenwich Village

- Albumet må ha tatt lengre tid å lage enn det tok James Joyce å skrive «Ulysses», mener litterært orienterte Eric. Hans tekster blir framhevet som poestiske og engasjerte, i slekt med det beste fra 60- og 70-tallets folk-miljø i Greenwich Village.

- Det er ikke mange av oss fra den tida som holder på nå, sier Andersen.

- Du har Bob Dylan, Lou Reed og meg selv - pluss Leonard Cohen og Joni Mitchell, som kom litt seinere.

MUSIKALSK PENDLER:</B> Eric Andersens nye plate er spilt inn over en periode på sju år, etter at lag på lag er føyd til på en kassett som har pendlet fram og tilbake mellom USA og Norge.
SLO TILBAKE:</B> - Plateselskapene er ikke frie nok til å utgi plata mi, men er isteden opptatt med å utgi samleplater, sier Eric Andersen, som mener det norske folk blir undervurdert.