AFRIKAS HJERTE: Forfatter David Van Reybrouck har skrevet boken «Kongo - Historien om Afrikas hjerte», som kommer ut på Font Forlag i høst. Foto: Anita Arntzen
AFRIKAS HJERTE: Forfatter David Van Reybrouck har skrevet boken «Kongo - Historien om Afrikas hjerte», som kommer ut på Font Forlag i høst. Foto: Anita ArntzenVis mer

Fikk historien om Kongo fra 126 år gammel mann

David Van Reybrouck forteller historien om Kongo gjennom menneskene som opplevde den.

(Dagbladet): Det skorter ikke på bøker om Kongo.

Landet på størrelse med Vest-Europa, som først ble opprettet som kong Leopold II av Belgias private skattkammer, deretter styrt som kolonimakt av en belgisk elite, ble ranet av diktator Mobuto Sese Seko på 1970- og 80-tallet og var gjennom to kriger de siste 15 åra, har inspirert forfattere fra Joseph Conrad til Jo Nesbø.

Suksess i hjemlandet Den belgiske arkeologen og forfatteren David van Reybroucks har hatt kjempesuksess i hjemlandet med storverket «Kongo - Historien om Afrikas hjerte». Boka kommer i disse dager ut på norsk, mens utgivelser på fransk, tysk, engelsk og en rekker andre språk er nær forestående.

Til tross for at det er skrevet nok bøker om Kongo til å fylle flere bokhyller, mener Reybrouck at det er plass til én til.

- Første gang jeg skulle til Kongo, forsøkte jeg å finne ei bok jeg kunne lese på flyet. Det var umulig å få tak i en bok som ga en full historisk oversikt og passet å ta med seg på en flyreise. Før jeg landet, hadde jeg allerede bestemt meg for at om en slik bok ikke finnes, skulle jeg skrive den selv, sier han.

- Jeg savnet et helhetlig bilde. Det manglet ei bok som fortalte Kongos historie fra kongolesernes ståsted. Tidligere bøker er ofte et resultatet av et europeisk perspektiv. Det er også gitt ut mange akademiske verker, jeg ville skrive noe som er lesbart, sier Reybrouck.

126-åring Boka er basert på en rekke nye kilder, både arkivmateriale, glemte kongolesiske tekster og forfatterens egne intervjuer. Det eldste intervjuobjektet var 126 år gammel da Reybrouck snakket med han.

Reybrouck trodde ikke noe på at mannen kunne være født i 1882, slik han hevdet, men etter flere dager med samtaler og undersøkelser, ble det klart at papa Nkasi kjente til personer og hendelser han umulig kunne visst om dersom han ikke levde på slutten av 1800-tallet.

- Jeg måtte stille han et spørsmål jeg aldri trodde jeg noen gang kom til å stille et menneske i fullt alvor: «Kjente du Henry Morton Stanley?», sier Reybrouck.

Svaret kom som en overraskelse. Nkasi hadde ikke selv møtt den britiske oppdageren som utforsket Kongo på slutten av 1800-tallet, men han hadde kjent en av tjenerne hans.

- Skuffende enkel Reybrouck har tidligere gitt ut poesi og skuespill, i tillegg til sakprosa. Dette mener han gir han et fortrinn som historiker.

- Å ha skrevet drama hjalp meg med det tragiske elementet i historien. Kong Leopold gikk ikke inn for å være ond. Historien handler om intensjoner som gikk galt og motstridende intensjoner.

Reybrouck mener at mange av bøkene som er gitt ut om Kongo forenkler historien ved å redusere aktørene til gode og onde. Den forrige store bestselgeren om Kongo var «Kong Leopolds arv» av den amerikanske historikeren Adam Hochschild. Reybrouck mener Hochschilds bok lider av denne overforenklede historieframstillingen.

- Det er skuffende å se hvor enkel historien hans er. Den har de gode og de onde, og den onde som blir god. Det er akkurat som Hollywoodfilmene «Avatar» og «Schindlers liste», sier Reybrouck.

- Umulig å vite - Ideen om at Leopold skapte et holocaust er rett og slett ikke sann. Det er umulig å vite sikkert om anslaget hans på 10 millioner døde under Leopold er riktig. Det er ikke engang enighet om hvor mange som har mistet livet i de siste krigene. Mange døde under kong Leopold, men det var også mange som migrerte eller flyktet inn i skogen, sier han.

- Hochschilds bok ble også en bestselger. Hvorfor fenger Kongo?

- Kongo er ytterpunktenes land. Det stort, det har enorme naturressurser, ekstrem vold, ekstrem fattigdom. Det er «larger than life», sier han.

Ytterpunktene kommer til syne gjennom hele historien. Da da landet ble uavhengig i 1960 fantes det bare 17 mennesker med universitetsutdannelse i landet. Mange av dem var psykologer, fordi det ble sett på som risikabelt å gi kongolesere utdanning i fag som statsvitenskap. Dette ga ikke akkurat noe godt utgangspunkt for en ny nasjon.

Lumumbas tre feil Reybrouck mener avkolonialiseringen startet for seint og uavhengigheten kom for tidlig. Han mener også at Kongos første statsminister Patrice Lumumba har fått en overdreven heltestatus.

- Mange på venstresiden har en romantisk forestilling om frihetskjemperen Lumumba. Han var en fantastisk frihetskjemper, men ikke en spesielt god politiker. Jo mer jeg studerte han, jo mer menneskelig ble han, sier Reybrouck.

Ifølge Reybrouck gjorde Lumumba tre store feil som statsminister:
 
Han nasjonaliserte hæren bare ei uke etter uavhengigheten, han ba russerne om hjelp og han sendte styrker til regionen Kasai for å slå ned et opprør i 1960, der Lumumbas soldater gikk svært brutalt fram.

Overvåkingssamfunn Reybrouck nyanserer også bildet av diktatoren Mobuto Sese Seko, som styrte Kongo fra 1965 til 1997.

- Mobutu jobbet svært hardt og skapte en form for nasjonal identitet. I løpet av ti år klarte han noe EU ikke har fått til på 50 år, sier Reybrouck.

Men rundt 1975 satte galskapen inn og Kongo ble et paranoid overvåkingssamfunn, der forskjellige etterretningsorganisasjoner spionerte på hverandre.

Reybrouck har også snakket med informanter som gir ny informasjon om de seineste krigene som har herjet i landet. I 1996 startet den første Kongo-krigen, som er tett knyttet til folkemordet i Rwanda i 1994.

Utdannet arkeolog Ifølge Reybrouck underbygger forskningen hans at kongolesiske opprørsgrupper bare ble brukt som en front for en rwandisk invasjon.

- En tidligere kongolesisk barnesoldat fortalte meg at han ble bortført som tolvåring og brakt til Rwanda, der han fikk trening, før han ble sendt tilbake til Kongo for å slåss.

Reybrouck er utdannet arkeolog. Dette mener han gir store fordeler som historiker.

- Jeg ser historien i et langtidsperspektiv. I tillegg er arkeologisk tilnærming en demokratisk form for historie. Skrift er begrenset til en liten klasse. Det er mye mer tilfredsstillende å dra et sted og snakke med folk.

Avliver myter Boka avliver en rekke myter. Den beskrivelsen av Kongo som har satt seg best fast i Vestens kollektive bevissthet er Joseph Conrads roman «Mørkets hjerte», som ofte tolkes som en beskrivelse av ondskap og moralsk sammenbrudd.

- Helt siden Conrad ga ut «Mørkets hjerte» er Kongo blitt stående som et tåkelagt, mystisk området, et sted uten rasjonalitet, mener Reybrouck.

- Alt som skjer er like fullt alltid konsekvensen av rasjonelle, logiske årsaker. Ta for eksempel barnesoldater. De er ikke alltid bortført og tvunget til å kjempe. De velger å være soldater, de er stolte av det og familiene deres mener det er riktig.

Komprimert I et land der forventet levealder er så kort, blir livet komprimert.

- De har sex når de er ti år gamle og dreper når de er tolv. Det samme gjelder korrupsjon. Folk vet at det er galt, men å være korrupt er fullstendig rasjonell oppførsel. Det handler om å tjene penger til å overleve, sier han.

Reybrouck har ikke tro på raske omveltninger i det krigsherjede landet.

- Staten er svak. Jeg forventer ikke store endringer med det første. Men på sikt vil nok situasjonen bli bedre. Jeg møtte mange fantastiske, modige mennesker.