- Fikk med meg de gode åra

Flere bokholdere, mer pengemas og mindre gøy: Slik ser PolyGrams gamle sjef Totto Johannessen på den norske grammofonbransjen når han i dag runder 70 år.

- Innspillingsbudsjetter på en million kroner pluss en halv million til TV-reklame, jeg tenker mitt om inntjeningen. Vi gjorde «Stutum» med Bjørn Sand og Totto Osvold på tre timer i studio, lo så vi rullet rundt på gulvet og solgte 60000 plater. Skjønner'u? Jeg tror jeg fikk med meg de gode åra, i dag hadde jeg vel fått sparken...

Totto Johannessen, en av norsk platebransjes mest markante ledere gjennom mer enn et kvart århundre, runder 70. I morgen feires han på Grand i Oslo av venner og artister fra inn- og utland. Det skjer på et tidspunkt der Gramo- Gramart-striden rir bransjen som en mare, mens kostnadsnivået gjør skriket etter kommersiell suksess øredøvende.

Frittalende

Kanskje kunne norsk platebransje mer enn noensinne trengt en Totto nå. En frittalende, uhøytidelig sjef som satset på bred musikalsk front og prioriterte nærhet til ansatte, platelager og artister. Som startet arbeidsdagen med å stikke innom lageret og si hei til folkene på «gølvet» og sjekke «brødboksen» - ordrekurven - før han gikk opp til skrivebordet sitt, det samme gjennom 27 år, og pr. telefon fortalte statistikksprengte, budsjettfikserte sjefer på hovedkontorene i Tyskland og Nederland at de skjønte null av hva platebransjen egentlig handlet om. En sjef som beholdt artistene som venner også når de skiftet selskap, og som lot dem få kjøpe ut lydbåndene for en rimelig penge. Som hadde spilt poker med Count Basie på Continental, arrangert «Holiday on Ice»-gjestespill og Sjølyst-konsert med Rolling Stones («det var derfor jeg ble tidlig gråhåret»); som fikk Geirr Tveitt til å synge duett med Ivar Medaas; spilte inn plate med Anders Lange («han hadde med seg eggelikør i studio, jeg husker ikke om plata noensinne ble utgitt»); lagde valg-single til 50 øre stykket for Arbeiderpartiet («Einar Gerhardsen skulle lese inn en ett minutts appell, han strevde fælt for å fylle hele minuttet»); forhandlet treårige ABBA-kontrakter over en halv pils og et smørbrød på hjertevennen Stikkan Ande-rsons kontor i Stockholm og fikk Warners fotballgale president, Atlantic-gründeren Nesuhi Ertegun, til å grine i New York da han stakk til ham et lite sølvkrus med navn inngravert som dåps-presang til Nesuhis førstefødte. Totto var PolyGrams skandinaviske toppsjef som gjerne stakk innom en plateforretning eller to på hjemveien for å levere plater som var bestilt samme dag, og som i 1966 møtte en ung, ukjent Dagblad-frilanser med et hjertelig «hei, velkommen til oss, får du de anmelderskivene du skal ha?».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Enkle og geniale

- Jeg veit ikke, jeg, det er andre tider nå, sier Totto.

- Jeg husker første gang et band kom og forlangte 300 - tre hundre - timer i studio for å lage LP. Da spurte jeg, «du, skal dere lære å spelle, eller?» Nå er det jo blitt sånn at en gitarist må til Los Angeles for å legge på en solo.

Jeg arrangerte konsert med Oscar Peterson i Aulaen, vi tuslet sammen over fra Continental og på tilbaketuren etter konserten sa jeg, «skal jeg sørge for å få deg til Fornebu i morgen?». «Nei da, jeg tar en taxi,» sa Peterson, og det er min erfaring: Så enkle er geniale mennesker. Jo dårligere de er til å spelle, jo mer fordringsfulle er de. Skjønner'u?

Det var Egil Monn-Iversen som hentet Totto Johannessen fra tekstilbransjen til plateselskapet sitt i 1960. Da hadde Totto og Oslo Jazz Circle trukket 800 mennesker til foredrag om Louis Armstrong med påfølgende jamsession.

- Foredrag og jam, ingen dans. Egil spelte, og etterpå kom han og ville ha honorar. «Honorar?» sa jeg, «greit, børsten står i kjeller'n, vær så god». Jeg visste ikke at han var avholdsmann, det var første gang vi møttes. Vi ble perlevenner og samarbeidspartnere og har vært det i 40 år. Da han skulle ha en til å lede plateselskapet sitt, Nor-Disc, sa han «Jeg tar Totto, for han er jazzmann».

Kjøpt

Etter hvert kjøpte tyske Siemens, som eide Polydor og Deutsche Grammophon, selskapet. Noen år seinere fusjonerte Siemens og Philips, og Totto ble sjef for PolyGrams Skandinavia-virksomhet med base i Rosenborggata i Oslo. Han spilte inn alt fra Kulturrådets klassikerserie til Karin Krog og «Ola var fra Sandefjord» med Ole Lukkøye-pappa John Klemetsens Johnny Band, og fikk omtrent hele visebølgen med Alf Cranner, Lillebjørn Nilsen, Finn Kalvik, Kari Svendsen, Lars Klevstrand, Åse Kleveland og Øystein Sunde i studio. Etter hvert kom Wenche Myhre, og i tillegg hadde selskapet en overveldende utenlandsk portefølje som solgte så det suste.

- Det første året omsatte vi for en million kroner. Noen år seinere spanderte jeg champagne på hele huset da vi passerte en million i dagsomsetning, sier Totto tørt. Det var omtrent da han kunne ha hoppet av og begynt for seg selv med agenturet på Warners videokatalog, der blant annet hele James Bond-pakka lå inne.

Rikdom, nei takk

- Nesuhi ville at jeg skulle ha den. «Ta den selv, du skal få den uten betingelser eller garantier,» sa han. Personlig kontakt, tillit mellom venner, skjønner'u? Men jeg kunne jo ikke det, det ville vært gærent overfor PolyGram. Det første året omsatte vi video for 40 millioner.

- Du kunne blitt steinrik?

- Jo, men det har aldri interessert meg å bli så j... rik. Og takke faen for det, jeg har hatt så jeg har klart meg. Jeg hadde en jobb å gjøre, og jeg skulle jo liksom passe på havresekken, da.

- I dag er PolyGram slukt av whisky- og dagligvaregiganten Seagrams Universal Music. Hva synes du om å se at det gamle selskapet ditt er borte?

- Det er jo litt... emosjonelt, jeg var jo styreformann helt til fusjonen i mai. Men det nye Universal har fått en bra start, sjefen der, Petter Singsaas, er en bra kar som begynte hos meg. Flotte lokaler også, kjeller, tre etasjer, glassmalerier i taket, men jeg fatter ikke hvordan folk skal kunne bli kjent med hverandre i et sånt hus. Jeg hadde alle i én korridor, vi snakket ut om alt og var det problemer, kunne jeg bare rope, så spratt folk ut av kaninburene sine. Det var ikke så j... flott, men det var effektivt, sier Totto Johannessen, og spaserer hjem, til tross for at han tagg med seg 20 kroner av fru Karen til trikk, i tilfelle det skulle begynne å regne.

Totto Johannessen

  • Sigurd (Totto fra han var to år) Johannessen.
  • Jazzfan og drivkraft i Oslo Jazz Circle på 50-tallet.
  • Hentet av Egil Monn-Iversen til grammofonbransjen i 1960.
  • Direktør for Nor-Disc, siden Polgram Norsk, til 1987, da han pensjonerte seg som 57-åring.
  • Styreformann i selskapet til mai 1999.
BEKYMRET: Totto Johannessen, veteran i grammofonbransjen, vet ikke om Gramo og Gramart vil høre på rådene hans.