DØDSHUSET: «A House to Die in» er designet av Snøhetta. Selve huset skal være i brent eik, og skal ifølge kunstneren selv være en slags endestasjon. Foto: Snøhetta
DØDSHUSET: «A House to Die in» er designet av Snøhetta. Selve huset skal være i brent eik, og skal ifølge kunstneren selv være en slags endestasjon. Foto: SnøhettaVis mer

Fikk nytt tilbakeslag, men gir seg ikke: Naboene til «dødshuset» lover et vell av klager

Naboene til Bjarne Melgaards dødshus reagerer sterkt på at Byantikvaren igjen har godkjent det omstridte byggeprosjektet.

(Dagbladet): - Vi klager inn til Riksantikvaren, og det er det mange som gjør. Det var veldig mange klager forrige gang dette prosjektet ble godkjent, og det kommer det fortsatt til å bli, sier Halvard Haugerud, nestleder i Ekely borettslag, til Dagbladet.

Byantikvaren gir dispensasjon til bygging av samtidskunstner Bjarne Melgaards «A house to die in», hvor han også selv skal bo, skrev Klassekampen fredag. Huset er et samarbeid mellom Melgaard, arkitektfirmaet Snøhetta og utbyggeren Selvaag.

Dette er andre gangen Byantikvaren gir prosjektet dispensasjon fra kulturminneloven. Naboene har rast mot prosjektet siden starten, og forrige gang Byantikvaren ga grønt lys, kom det inn hele 19 klager på Byantikvarens vedtak. Riksantikvaren mente saken var for dårlig opplyst til å behandle klagene og sendte saken tilbake til Byantikvaren, som nå har gitt dispensasjon for andre gang.

- Ikke noe for allmennheten

Huset har vært planlagt bygget i et område hvor halvparten er fredet, og den andre halvparten er regulert som friområde.

Det er nå opp til plan- og bygningsetaten i Oslo å vurdere saken videre. Men naboene er sterkt imot at Melgaard bygger dødshuset på Ekely, som er området hvor kunstneren Edvard Munch bodde og malte mye fra.

De mener området vil bli endret for alltid, og at man ødelegger arven etter Munch.

- Dette er en stor bygning, som vil forandre området for alltid. Du kan se det fra Munchs gamle eiendom og Munchs atelier. Man får inntrykk av at dette skal være noe for allmennheten, men det er en privatbolig for en person i et veldig fortettet område. Det bygges ut voldsomt nedenfor, sier Haugerud.

Modererte søknaden

I den nye søknaden, som Byantikvaren nå har gjodkjent, har utbyggeren Selvaag trukket hele boligen tilbake fra delen av området som er fredet og inn i et friområde ved siden av. For å imøtekomme innsigelsene er også planene om en underjordisk adkomstvei til boligen skrinlagt, og planene om et stort atelier under bakken med naturlig overlys gjennom et vannspeil er forlatt, skriver Klassekampen.

Naboene mener likevel at det er en like dårlig ide å bygge «dødshuset». «A House to Die in» skal ifølge kunstneren være en slags endestasjon.

- Veien til huset skal fremdeles gå gjennom et fredet område. Fredningen ble gjort for å verne Munchs eiendom, og området er motiv i mange av Munchs bilder, sier Haugerud.

- Det har vært en voldsom motstand mot prosjektet. Den eneste som har vist begeistring er byantikvaren, legger han til.

- Utrydningstruede planter

Kirsti Grotmol, som også er nabo og en av klagerne i forrige runde, sier at hun også vil klage på nytt. Også hun trekker fram at veien til huset fortsatt vil gå gjennom et fredet område.

- Dette er en gammel gangvei med steinmurer på. Det er ingen bilvei, selv om de har kjørt opp der med anleggsmaskiner. Så selv om de har flyttet huset utenfor det fredede området nå, vil adkomsten fortsatt gå gjennom fredet område, sier hun.

Grotmol legger til at hele området, både det fredede og det som er regulert som friareal, er fulle av utrydningstruede og svært sjeldne planter og trær. Dette har også blitt påpekt i klager til Riksantikvaren tidligere.

Godkjente planene

I det nye vedtaket skriver Byantikvaren at «de foreslåtte tiltakene ikke vil medføre vesentlige inngrep i fredningsområdet».

- Prosjektet er redusert fra det som i utgangspunktet var et tredelt anlegg med et stort tårnbygg, et delvis nedgravet atelierbygg og bolighuset. Nå er det kun et bolighus, som er flyttet ut av fredningsområdet, sier byantikvar Janne Wilberg, til Dagbladet.

Hun er ikke enig i at adkomstveien til huset er en gangvei.

- Dette er en gammel adkomstvei til et bolighus som lå på tomten tidligere. Den har blitt brukt både til bilvei og kjerrevei fram til 1986, sier hun.

- De er snakk om en veldig liten dispensasjon. Vi finner det godtgjort at dette ikke er vesentlige inngrep i naturen, legger Wilberg til.