Gaute Heivoll:

Fikk trusler for roman

I kjølvannet av den kritikerroste romanen «Før jeg brenner ned» fikk Gaute Heivoll (43) trusler. I dag kommer hans nye roman «Forklaringen», som er basert på en drapssak fra 1967.

BASERT PÅ VIRKELIGHETEN: Dagbladet møter forfatter Gaute Heivoll like før lanseringen av hans nyeste verk, «Forklaringen». Romanen tar for seg drapet på ei tenåringsjente og er basert på en ekte hendelse fra november 1967. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
BASERT PÅ VIRKELIGHETEN: Dagbladet møter forfatter Gaute Heivoll like før lanseringen av hans nyeste verk, «Forklaringen». Romanen tar for seg drapet på ei tenåringsjente og er basert på en ekte hendelse fra november 1967. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet Vis mer
Publisert

Forfatter Gaute Heivoll (43) er best kjent for sin kritikerroste roman «Før jeg brenner ned». I dag er han ute med en ny roman som tar for seg en fiksjonalisert versjon av virkelige hendelser, «Forklaringen».

Heivoll forteller Dagbladet at han kom over ideen ved en tilfeldighet da han og familien flyttet inn i et nytt hus i Kristiansand. Ifølge forfatteren kom en av naboene bankende på døra hans og spurte om han ville ha en gammel koffert full av aviser han hadde funnet i kjelleren, noe han takket ja til.

- Da jeg leste gjennom avisene, kom jeg over en fra november 1967 med en artikkel om dette drapet som hadde skjedd bare et par hundre meter fra huset vårt. Da jeg satte meg inn i saken, så jeg at det var noe mer enn bare en drapssak. Det var så mye som fascinerte meg som forfatter, sier Heivoll.

NY ROMAN: Gaute Heivolls nyeste roman «Forklaringen» lanseres 26. juli. I forrige uke var han allerede i gang med signering av forhåndsbestillingene på Norli i Universitetsgata i Oslo. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
NY ROMAN: Gaute Heivolls nyeste roman «Forklaringen» lanseres 26. juli. I forrige uke var han allerede i gang med signering av forhåndsbestillingene på Norli i Universitetsgata i Oslo. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet Vis mer

Romanens handling tar for seg denne drapssaken hvor ei 15 år gammel jente blir funnet knivstukket i et skogsområde. 21 år gamle Arne Isaksen havner raskt i politiets søkelys. De tar ham med til stasjonen, og han tilstår drapet. Men - det er noe med forklaringene hans som ikke stemmer.

Drapssaken Heivolls roman baserer seg på, skjedde i Baneheia i Kristiansand, 33 år før dobbeltdrapet i 2000.

Fikk trusler

Det er ikke første gangen Heivoll skriver roman basert på ekte hendelser. Forfatteren forteller at han har fått sterke reaksjoner i forbindelse med tidligere verk.

- Jeg har fått trusler i kjølvannet av «Før jeg brenner ned», sier forfatteren.

Heivoll forteller også at han allerede har mottatt kritikk for sin nye roman, men holder fast ved at boka er et skjønnlitterært verk uavhengig av hendelsene den bygger på.

Heivoll forteller at han bare har forholdt seg til offentlig tilgjengelig informasjon i henhold til drapssaken og har unngått å bruke ekte navn på de involverte i saken. Likevel har han altså allerede har fått kritikk for den nye romanen.

- Selv om det har gått 54 år siden saken, har jeg fått mange tilbakemeldinger fra folk som sier de fremdeles husker den. Jeg har også fått reaksjoner fra involverte fordi de ikke har blitt informert om boka, sier Heivoll.

PRISBERØMT: Gaute Heivolls mest kjente verk, «Før jeg brenner ned» er i likhet med «Forklaringen» basert på ekte hendelser. Romanen kom ut i 2010 og vant Heivoll den skjønnlitterære Brageprisen det samme året. Foto: Vidar Ruud / All Over Press
PRISBERØMT: Gaute Heivolls mest kjente verk, «Før jeg brenner ned» er i likhet med «Forklaringen» basert på ekte hendelser. Romanen kom ut i 2010 og vant Heivoll den skjønnlitterære Brageprisen det samme året. Foto: Vidar Ruud / All Over Press Vis mer

Heivoll mener at skjønnlitterære forfattere i utgangspunktet bør stå fritt til å skrive det de ønsker, og mener boka først og fremst er et fiksjonelt verk som ikke er ment å dokumentere hendelsen.

- Dette er ikke uproblematisk, men jeg prøver å finne en balanse og holder fast ved at alt jeg skriver er innenfor en fiksjonell ramme. Det er en slags tredje versjon, et fiktivt univers som ikke er hundre prosent fiktivt, sier forfatteren og legger til:

- Som forfatter har man et ansvar, samtidig må man være fri. Jeg ønsker ikke å henge ut eller belaste noen av de involverte. Jeg mener denne historien er relevant. Saken ble gitt stor, offentlig oppmerksomhet og reiste en rekke rettslige og prinsipielle spørsmål som fortsatt er like aktuelle i dag, sier Heivoll.

Skriver ikke krim

Selv om enkelte vil si «Forklaringen» minner om en kriminalroman, er ikke Heivoll uten videre enig i denne sjangerbetegnelsen.

- Jeg har ikke skrevet kriminalromaner før og er ikke spesielt opptatt av krimsjangeren. Det var den spesielle sammensetningen i denne saken som gjorde at jeg syntes den var verdt å skrive om.

ISOLERT: - Det er en litt isolert prosess. Jeg er bare forfatter når jeg skriver. Resten av døgnet tenker jeg ikke så mye på det. Jeg har tre barn, og de tar opp mye av tida ellers, sier Gaute Heivoll om sitt arbeid som forfatter. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
ISOLERT: - Det er en litt isolert prosess. Jeg er bare forfatter når jeg skriver. Resten av døgnet tenker jeg ikke så mye på det. Jeg har tre barn, og de tar opp mye av tida ellers, sier Gaute Heivoll om sitt arbeid som forfatter. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet Vis mer

I Heivolls roman «Himmelarkivet» er flere karakterer basert på ekte mennesker. Blant disse er en kvinne som hadde mistet sin ektemann under andre verdenskrig. Han forteller at tilbakemeldingene han fikk for framstillingen av denne historien, var svært positive, i kontrast til «Før jeg brenner ned» og «Forklaringen».

- Da denne kvinnens barnebarn fikk lese min roman, sa de at de nå var blitt kjent med mormor. Min skikkelse var veldig mye diktning, men det ga en type innsikt som de følte de ikke hadde fått før. Når man dikter om en karakter, kan man faktisk bli kjent med personen på en ny måte.

- Uforklarlig og meningsløst

Heivoll sier at romanens tematikk rundt ensomhet og lengsel er en gjenganger i hans bibliografi. Forfatteren forteller at han interesserer seg for å skrive om isolerte mennesker, og at det var et element som fikk ham til å ville skrive om akkurat denne saken.

- Den tilhører på en måte min litterære husholdning. Mye av boka handler om lengsel - lengsel etter å få en kjæreste, ei venninne, lengsel etter at noen vil være sammen med deg. Det er et slags desperat rop om at noen skal se deg, en lengsel alle kan kjenne på, sier Hevoll.

Forfatteren sier at hans første impuls var å skrive om Arne Isaksen, som kommer med den falske tilståelsen om drapet i romanen.

VIKTIG SKILLE: - Hendelsene i virkeligheten og i min roman er to forskjellige ting. Min erfaring er at de aller fleste greier å skille dette. De klarer å se at ikke alt i romanen tilhører virkeligheten, sier Gaute Heivoll om «Forklaringen». Foto: Mathilde Helene Pettersen / Dagbladet
VIKTIG SKILLE: - Hendelsene i virkeligheten og i min roman er to forskjellige ting. Min erfaring er at de aller fleste greier å skille dette. De klarer å se at ikke alt i romanen tilhører virkeligheten, sier Gaute Heivoll om «Forklaringen». Foto: Mathilde Helene Pettersen / Dagbladet Vis mer

- Jeg skrev først om Arne Isaksen og hans snevre og isolerte univers. Både Kristin og Arne Isaksen er ytterst isolerte mennesker og lever helt i randsonen av samfunnet. De minner om hverandre, men er likevel helt forskjellige, forteller Heivoll.

I boka er det offerets venninne, Kristin, som viser seg å være gjerningspersonen bak drapet. Heivoll forteller at det også er et av elementene i saken som fascinerte ham som forfatter.

- Først og fremst står man overfor en handling som er helt ubegripelig. Det er uforklarlig og meningsløst. Hva er det som gjør at ei jente tar livet av sin eneste venninne? sier Heivoll og legger til:

- Det er en uro som går mye på at Kristin ikke er en sadist, selv om hun er litt annerledes. Hun har mange av de samme håpene og drømmene som oss andre, og det gjør kanskje at det hun gjør, blir enda mer ubegripelig.

- Tilværelsen mistet mening

Heivoll har i løpet av sine 20 år som forfatter produsert 25 bøker. Ifølge seg selv fikk han i tidlig alder høre at han var flink til å skrive, men han hadde ingen forutsetning for å bli forfatter.

- Jeg kommer fra Finsland [i Kristiansand kommune], et veldig lite sted med bare 800 innbyggere. Ingen der skrev den gangen, og ingen skriver nå, sierr han.

MISTET MENING: Gaute Heivoll hadde ingen ambisjoner om å bli forfatter, men etter farens død, da han var bare 19 år gammel, begynte han å skrive. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
MISTET MENING: Gaute Heivoll hadde ingen ambisjoner om å bli forfatter, men etter farens død, da han var bare 19 år gammel, begynte han å skrive. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet Vis mer

Da Heivoll var 19 år gammel, mistet han sin far. Han forteller at det var farens død som først utløste hans vilje til å skrive.

- Jeg begynte å skrive da min far døde. Det var egentlig det sjokket som satte i gang den seriøse skrivingen. Da han døde, var det som at hele tilværelsen mistet mening. Da begynte jeg rett og slett å skrive, og det har blitt en måte å leve på, sier forfatteren og fortsetter:

- Det handler hele tida om å finne en form, hvordan et stoff skal fortelles, og det er ofte en veldig slitsom og tung prosess, men jeg har alltid en lykkefølelse når jeg får til å skrive. Uavhengig av hva jeg skriver, om det er grufullt og brutalt, får jeg alltid en følelse av lykke og tilfredshet når jeg får til å fortelle det.

Minnes debuten

Heivoll debuterte som forfatter med prosaboka «Liten dansende gutt» i 2002. Til tross for storsuksessen med «Før jeg brenner ned» sier han at han fortsatt ser på debuten som det største øyeblikket i sin karriere.

LANG KARRIERE: Gaute Heivoll debuterte som forfatter i en alder av 24 med sin første prosabok, «Liten dansende gutt». Etter 20 år og 25 bøker holder han fortsatt debuten opp som sitt stolteste karriere-øyeblikk. Foto: Agnete Brun / Dagbladet
LANG KARRIERE: Gaute Heivoll debuterte som forfatter i en alder av 24 med sin første prosabok, «Liten dansende gutt». Etter 20 år og 25 bøker holder han fortsatt debuten opp som sitt stolteste karriere-øyeblikk. Foto: Agnete Brun / Dagbladet Vis mer

- Jeg vil tro det aller største for alle forfattere er øyeblikket der du får den første boka antatt og vet at det du har skrevet, kommer til å bli ei bok. jeg står mye i gjeld til «Før jeg brenner ned». Den har gjort mye for meg, men det er noe eget med å debutere som forfatter, sier Heivoll.

- Må være litt «dum»

Forfatteren forteller at hans skriveprosess ofte er veldig fri, og forteller at han er veldig visuell i sin skriving. Heivoll sier han blant annet kunne se for seg «Før jeg brenner ned» som en film lenge før den skulle filmatiseres.

- Jeg så egentlig hele filmen da jeg skrev boka, så jeg visste at dette var en film. Jeg tror jeg er veldig visuell og lite kalkulert når jeg skriver. For å skrive det for første gang må jeg være litt «dum». Tidlig om morgenen når man er litt søvnig, da er det best å skrive.

Heivoll mener det er viktig for både ham og andre forfattere å la det kritiske blikket komme seinere inn i prosessen for å unngå å sitte fast.

- Jeg vet om mange kolleger som blir så selvkritiske at de etter hvert ikke kan skrive i det hele tatt. Jeg har ikke hatt den såkalte skrivesperren. Det er viktig for meg å hele tida kunne gå over i noe annet, noe nytt. Jeg har flyttet ut av «Forklaringen» for lenge siden.

Skriver barnebok

Parallelt med sine romaner holder Heivoll på med barnebokserien «Estragons historier», som handler om de sju dødssyndene. Foreløpig har han skrevet to bøker i serien, «Fråtseri» og «Hovmod».

- Det er en veldig dårlig barnebok-idé og derfor vil jeg gjøre det. Måten jeg får til å skrive om de sju dødssyndene for barn, er at jeg har en forteller. Denne fortelleren er ei rotte som er veldig kultivert, belest og kan skrive. Da jeg fant denne rotta, var det plutselig veldig enkelt å skrive, sier forfatteren.

- Hvor er du som forfatter et år fra nå?

- På akkurat denne tida i fjor ble jeg nettopp ferdig med min forrige roman, «Drøm om de levende», en svær bok på 500 sider. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle skrive en ny roman på et år, så jeg vet ikke. Det kan være at jeg har skrevet ei ny bok, avslutter Heivoll.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer