Fiks komikrim

Alle som går med en liten detektiv i magen, bør legge veien om Oslo Nye Teater. Der får man for tida være aktivt med i oppklaringen av det grufulle mordet som har skjedd i leiligheten over frisørsalongen «En glad saks» på Frogner.

Teater hvor salen trekkes inn i forestillingen og publikum får være med på å bestemme utfallet av historien på scenen - såkalt interaktivt teater - har vært trenden i USA i noen år nå. På 90-tallet har denne typen teater, med oppsetninger som «Tony and Tina's Wedding» og «Late Night Cathechism» tatt helt av, og vært noen av de store og lengeløpende publikumssuksessene i New York. Interaktivt teater er blitt sett på som teatrets svar på karaoke.

meltit

Munnrapp

At nordmenn ikke er treigere enn andre og mer enn gjerne hjelper kriminalinspektør Rosenquist (Anders Hatlo) med å oppklare krimgåten, både med spørsmål fra salen og deltakelse på scenen, ble klart demonstrert under premieren i går. Etter at selve krimhistorien var avspilt, og rekonstruksjonen og opprullingen begynte, haglet vitneutsagnene fra tilskuerne. Blir publikum like aktive framover, må Anders Hatlos munnrappe inspektør belage seg på en stri vår.

Den svinsende og smånevrotiske sladrehanken Anton Føhn driver hårstudioet. Jan Grønlis herlige frisør er for lengst ute av skapet, og tar mer enn gjerne sine mannlige kunder på andre steder enn hodet. Hans seksuelle legning er så åpenlys at overivrige Ap-folk kan spare seg å «oute» ham. Linn Skåber er Antons assistent Pia. En krysning av Pamela Anderson og en piassavakost, og spilt med doggfrisk revyhumor. Sissel Sellæg er fin Ullern-frue med kleptomane anlegg, mens Johannes Joner og Even Rasmussen er henholdsvis den halvkriminelle antikvitetshandleren Larsen og kriminalbetjent Thommessen.

En av disse har altså myrdet den tidligere konsertpianisten Elsebeth. Det har skjedd mens publikum har sett på. Alle har motiv og sviktende forklaringer. Publikum avgjør fra kveld til kveld hvem som er den skyldige, slik at utfallet, men ikke mulige utganger, er uvisst for skuespillerne.

Hovedfortellingen manglet energi i går, mens impro-delen med publikum var storartet, frekk og gøyal. Per Theodor Haugens stødige regi har god støtte i Kyrre Haugen Bakkes supre Oslo-kvikke oversettelse.