Fiksjon fra virkeligheten

Mer svensk virkelighet i fiktiv form.

BOK: Den svenske duoen Roslund & Hellström har i fire bøker beskrevet de triste tilstandene i det svenske samfunnet, sosialrealistiske avmaktsrapporter forkledd som kriminalromaner. I «Jenta under byen» tar de både for seg de hjemløse som har søkt tilflukt i tunnelnettverket under Stockholm, og uønskede gatebarn fra Romania.

Førtitre barn

En kvinne blir funnet drept i en korridor langt nede under St. Görans sykehus, og Ewert Grens og hans mannskaper må i gang med en etterforskning som bokstavelig talt går i dybden. Samtidig blir en hel busslast med rumenske barn dumpet i politihuset, et problem som krever øyeblikkelige tiltak. Men hvordan håndterer man førtitre uanmeldte barn med til dels store tilpasningsvansker?

Staffasje

Det er veldig feil å kalle «Jenta under byen» for en kriminalroman, det finnes ikke så mye typisk krimintrige her, mer en beskrivelse av tingenes triste tilstand ispedd noen dråper politiarbeid. For selv om en gruppe politietterforskere står sentralt i handlingen, får man følelsen av at de er der mer som staffasje. Og hovedpersonen Ewert Grens er kanskje den største klisjeen av alle fiktive politimenn, en humørsyk etterforsker som bare hører på kassettbånd med Siw Malmkvist blir ikke noe annet enn en parodi.

Utvannet

En dokumentarbok om det samme temaet ville slått mye sterkere, for måten historiene i «Jenta under byen» er presentert på vanner dem mer ut enn de fortjener. Og ironisk nok er de tre bakerste sidene, hvor forfatterne forteller om bokas bakgrunn og kildenettet de brukte, mer fascinerende enn de resterende 340 sidene med virkelighetsbasert fiksjon.