Fiktive fortellinger

Når «fritenker» Erling Fossen i Dagbladet 10. juli kan fortelle at «himmelen over Klassekampen aldri har vært lavere», «at alle som er kritiske til nasjonalstaten [skal] lukes ut av [...] Klassekampens spalter og at undertegnede ikke trykker «journalistikk som kan så tvil om Klassekampens redaksjonelle ståsted», er det et ganske spesielt fiksjonsunivers han konstruerer.

SANNHETEN er vel at det for øyeblikket knapt finnes friere debattsider i Norge enn i Klassekampen, og vi har en uttrykkelig ambisjon om å slippe til ulike syn, ikke minst de som ikke er overensstemmelse med redaktørens egne. I avisas debattserie om EU trykket vi for eksempel et større innlegg av den tyske venstreliberale filosofen Jürgen Habermas, som i likhet med toneangivende deler av tysk liberal venstreside, er sterk tilhenger av en ytterligere EU-integrering. Det eneste konkrete eksempelet Fossen nevner på lav takhøyde i Klassekampen er manglende dekning av synspunktene til forfatterne av bøkene «Empire» og «Multitude», Michael Hardt og Antonio Negri. Fossen unnlater å nevne at begge disse bøkene har fått bred omtale i avisa, og at Klassekampen sendte en journalist i ens ærend til Roma for å intervjue Negri. Vi har selvfølgelig langt igjen før vi kan si at vi dekker den europeiske EU-debatten og globaliseringsdebatten på en bred, allsidig og tilfredsstillende måte, men Fossens analyse, vitner - om ikke annet - om liten evne til å analysere pressehistoriske utviklingslinjer.

NÅR DET gjelder Halvor Finess Tretvoll, som i samme utgave av Dagbladet, kan fortelle at jeg baserer min forståelse av folkestyre og demokrati på en idé om nasjonal identitet (etnos) i motsetning til en idé om et politisk fellesskap (demos), er det bare å si at dette ikke er sant. I den grad jeg har uttalt meg om disse spørsmålene, har jeg sluttet meg til den franske republikanske tradisjonen, der nasjonalstaten primært oppfattes som et politisk fellesskap. I denne tradisjonen er det, i motsetning til i den opprinnelige tyske, fullt mulig å bli franskmann eller nordmann så lenge man oppholder seg innenfor statsterritoriets grenser og aksepterer betingelsene for det politiske fellesskapet. Historikeren Knut Kjelstadli har for øvrig en svært interessant artikkel om dette temaet i siste nummer av Samora, der han viser at det også er farer forbundet med den franske «demos»-modellen, fordi den lett kan ende opp i krav om fullstendig assimilering. Debatten om disse, og andre, spørsmål fortsetter imidlertid i Klassekampens spalter.