EN GAMMEL HISTOIRE: Dagens musikkpirater er bare det siste i en lang rekke historiske eksempler på at nye teknologier og subkulturer utfordrer og forandrer kapitalismen og kulturindustrien, mener Matt Mason. Dagbladet.no har intervjuet forfatteren av boka «The Pirate's Dilemma: How Youth Culture Is Reinventing Capitalism». Foto: THEPIRATESDILEMMA.COM
EN GAMMEL HISTOIRE: Dagens musikkpirater er bare det siste i en lang rekke historiske eksempler på at nye teknologier og subkulturer utfordrer og forandrer kapitalismen og kulturindustrien, mener Matt Mason. Dagbladet.no har intervjuet forfatteren av boka «The Pirate's Dilemma: How Youth Culture Is Reinventing Capitalism». Foto: THEPIRATESDILEMMA.COMVis mer

- Fildelere fornyer kapitalismen

Hva har musikkpirater, punkrock og Thomas Alva Edison felles?

(Dagbladet.no): «I tre år har dere YouTubere rappet fra oss, tatt titusenvis av videoene våre og lagt dem ut på YouTube. Men nå blir det andre boller. Det er på tide at vi tar saken i våre egne hender. Vi vet hvem du er, vi vet hvor du bor og vi kunne komme etter deg på måter som er for grusomme til å snakke om. Men ettersom vi er så ekstraordinært greie gutter, har vi funnet en bedre måte å ta igjen på: Vi har lansert vår egen Monty Python-kanal på YouTube.»

Slik presenterte humorlegendene i Monty Python sin nye kanal på verdens mest populære videodelingstjeneste, da den ble lansert forrige uke. På denne måten håper John Cleese og kompani å ta tilbake et minimum av kontroll med hvordan gruppas åndsverk konsumeres på nettet.

En gjeng aldersstegne britiske komikere er dermed havnet midt i et klassisk eksempel på det den tidligere DJen, redaktøren og journalisten Matt Mason kaller «piratenes dilemma»: Skal den etablerte kulturindustrien forsvare seg mot ukontrollert deling av åndsverk ved å bekjempe piratene, eller skal den konkurrere med dem ved ta i bruk piratenes egne metoder?

Punk-kapitalisme
I boka «The Pirate's Dilemma: How Youth Culture Is Reinventing Capitalism» (Penguin, 2008) skriver Mason om hvordan urbane subkulturer gang på gang har forandret massekulturen ved å skape omveltning i industriene og markedene som betjener den. I vår tid skjer det blant annet ved at nettet er tatt i bruk som arena for deling av musikk, film og annet medieinnhold utenfor kulturindustriens kontroll. Det har skjedd så raskt, og med så voldsom kraft, at underholdningsindustrien er rystet i sine grunnvoller.

I boka viser Mason en rekke eksempler på hvordan «punk-kapitalismen» har tilført samfunnet verdi ved å forandre spillereglene for en industri eller et samfunnsfelt. Den rasjonelle svaret på utfordringen er ifølge Mason alltid å akseptere forandringen, for så å konkurrere innenfor et nytt sett av spilleregler.

PIRAT: Datidas musikere mente Thomas Alva Edison, oppfinneren av fonografen, var en pirat som tok fra dem levebrødet. Men Edisons oppfinnelse ga støtet til royaltysystemet, og dermed til den moderne musikkindustrien. Foto: SCANPIX
PIRAT: Datidas musikere mente Thomas Alva Edison, oppfinneren av fonografen, var en pirat som tok fra dem levebrødet. Men Edisons oppfinnelse ga støtet til royaltysystemet, og dermed til den moderne musikkindustrien. Foto: SCANPIX Vis mer

Her har altså Monty Python valgt riktig strategi - om enn motstrebende, halvhjertet og flere år for sent.

Matt Mason beskriver dagens nettpirater som det siste i en lang rekke piratfenomener med et grunnleggende felestrekk: De begynner som unge, urbane og tilsynelatende marginale subkulturer, møtes med frykt og fiendskap av the establishment, og ender med å forandre kulturen og kapitalismen for alltid.

Edison var pirat
De samme mekanismene er i spill enten piratkreftene er fildeling, punkrock, hip hop - eller for den saks skyld Thomas Alva Edison. Da Edison fant opp fonografen, mente datidas musikerne han var en pirat som stjal deres åndsverk. Resultatet av konflikten ble royalty; den første moderne modellen for betaling for bruk av åndsverk. Da Edison senere fant opp først filmkameraet og så filmframviseren, krevde han i sin tur royalty av alle som ville benytte hans oppfinnelser. En liten gruppe filmmakere ville ikke betale, og rømte fra østkysten til det fortsatt relativt lovløse California, der de slo seg ned og begynte å lage piratfilm i en støvete liten småby som het Hollywood.

Slik ble både film- og musikkindustrien skapt ved at «pirater» utfordret etablissementets og kapitalismens vedtatte spilleregler.

DBEATTBOK: Matt Mason setter piratkopiering og fildeling inn i en videre kulturell og historisk kontekst. Foto: SCANPIX
DBEATTBOK: Matt Mason setter piratkopiering og fildeling inn i en videre kulturell og historisk kontekst. Foto: SCANPIX Vis mer

Og fortsatt er det piratene som løfter kulturkapitalismen etter håret inn i framtida, argumenterer Mason. Da filmregissøren Steven Soderbergh skapte bransjehistorie ved å slippe sin film «Bubble» samtidig på kino, DVD og HDTV i 2006, sa han til Wired: «Si meg én storfilm de siste fire årene som ikke har vært tilgjengelig i alle formater fra dagen de slippes. Det kalles piratkopiering. Alt vi prøver å gjøre, er å ta tilbake kontrollen».

At Mason kaller boka si «piratenes dilemma», og ikke «piratdilemmaet», er ingen tilfeldighet. Han ser ingen forskjell på «oss» og «dem» i en tid da alle forsøker å finne ut hvordan digital informasjon skal kontrolleres og deles. Poenget kan illustreres med et ferskt, hjemlig eksempel: Når selv pensjonistene på Paulus sykehjem i Oslo bryter åndsverksloven ved å se YouTube-klipp med Einar Rose og Leif Juster på storskjerm, er vi alle pirater.

Kan ikke vinne krigen
Matt Mason mener det er nytteløst å gå til krig mot delingskulturen på nettet:

- Platebransjen kan ikke vinne denne krigen. Den må konkurrere på piratkulturens premisser. Men de har ventet for lenge. Vi har allerede en hel generasjon som mener musikk skal være gratis. Artister må tjene penger også i nettalderen, men industrien som har ansvaret for at de gjør det, har sviktet totalt i å gjøre jobben med å tilpasse seg til hvordan musikk konsumeres i vår tid, sier han til Dagbladet på telefon fra New York.

DU BESTEMMER PRISEN: Radiohead lot nettbrukerne selv bestemme prisen for en nedlasting av albumet «In Rainbows».  Foto: SCANPIX
DU BESTEMMER PRISEN: Radiohead lot nettbrukerne selv bestemme prisen for en nedlasting av albumet «In Rainbows». Foto: SCANPIX Vis mer

I februar neste år holder Mason foredrag på musikkbransjetreffet Bylarm i Oslo. Han er overrasket over hvor dårlig platebransjen har håndtert utfordringen fra piratene.

- Pirater er nesten alltid et symptom på en svikt i markedet. Plateselskaper er ikke onde, bare ineffektive. Det rare er at musikkindustrien tidligere har vært så flink til å kommersialisere ungdomskultur. Musikkhistorien er jo full av eksempler på at industrien absorberer og gjør butikk av opprøret. Men det den ikke har forstått, er at piratkopiering er en ungdomskultur i seg selv.

Mason mener man langt på vei står overfor et generasjonsproblem i underholdningsindustrien: - Forståelsen er der nok, også på høyt ledernivå. Men mens yngre krefter mener man må ta risiko ved å forandre måten å drive business på, sitter det folk i styrerommene og i sjefsstolene i de store underholdningsselskapene som bare har noen år igjen til pensjonsalderen. Det tryggeste for dem er å ikke konkurrere med piratene, men å sitte i ro og overlate problemet til neste generasjon.

Greit om folk laster ned gratis

«The Pirate's Dilemma» er en bestselger i bokform. Men den kan også lastes ned fra forfatterens egen nettside, og Mason lar nettbrukerne selv bestemme prisen, slik Radiohead gjorde med sitt siste album «In Rainbows». At Dagbladet, i likhet med nitti prosent av dem som har benyttet seg av muligheten til å laste «The Pirate's Dilemma», valgte å betale kroner null for den, ser forfatteren som helt uproblematisk:

- Du gjorde det jo som en del av jobben. Generelt er det det samme for meg om folk laster den ned gratis eller ikke. Muligheten for nedlasting har ikke kannibalisert det fysiske salget. Tvert imot er nedlasting blitt en ekstra inntektsstrøm, fra de omlag 10 prosentene som betaler. Her i USA utgis det 120.000 bøker hvert år. De selger i gjennomsnitt 500 eksemplarer. Problemet er ikke piratkopiering, det er at folk ikke har hørt om alt som gis ut. Nedlasting bidrar til å spre kunnskap om meg og boka. Det gir meg flere jobber som foredragsholder og konsulent, som uansett er det jeg tjener det meste av pengene mine på, sier Matt Mason.

IKKE ONDE: Plateselskaper er ikke onde, bare ineffektive, sier Matt Mason. Foto: SCANPIX
IKKE ONDE: Plateselskaper er ikke onde, bare ineffektive, sier Matt Mason. Foto: SCANPIX Vis mer