Filharmonisk hjemkomst

Mens eksklusive kontrakter sies opp, planlagte innspillinger legges på is og den såkalte krisa herjer de store plateselskapenes klassisk-avdelinger, inngår det norske Simax Classics en uhyre interessant avtale med norsk klassisk musikks flaggskip, Oslo Filharmoniske Orkester.

Avtalen omfatter seks CD-utgivelser, og den første, der Mariss Jansons dirigerer i Strauss' «Till Eulenspiegel» og Stravinskijs «Ildfuglen», utgis allerede i overmorgen. I 1999 og 2000 følger Brahms' fire symfonier, også de med Jansons.

Dette skjer mens EMI, Decca, Deutsche Grammophon og de andre mastodontene sukker over overmettet marked, svimlende innspillingskostnader og drepende stjernesolisthonorarer. Hvordan er det mulig å gå mot strømmen, slik Simax/OFO nå gjør?

  • Ett stikkord er «gjenbruk». Tre av utgivelsene vil bestå av NRKP2-opptak. Eksempelvis ble «Till Eulenspiegel» og «Ildfuglen» spilt i Oslo Konserthus i høst, og framfor å la det statsfinansierte radioopptaket støve ned mellom en og annen reprisesending, har NRK, OFO og Simax forhandlet seg fram til en gjenbruksavtale.
  • Men er det ikke likevel en nedtur for OFO å gå til et lite, nasjonalt selskap etter 15 år på engelske selskaper som Virgin, Chandos og EMI?

Et annet poeng er at Simax er et lite selskap uten enorme driftskostnader eller nådeløse krav til avkastning. Det ble startet av to ildsjeler for om lag 20 år siden, har en stor katalog med bl a «tidlig» Leif Ove Andsnes og Truls Mørk, og ble i 96 kjøpt av Helge Westbye, eneeier av plateselskapet Grappa. I dag er blant andre Randi Stene, Elizabeth Nordberg-Schultz og Vertavo-kvartetten i Simax-stallen, selskapet har god distribusjon i alle viktige utenlandske markeder og vant i fjor sensasjonelt en av de prestisjetunge Gramophone-prisene for årets beste plater.

Nei. Simax-kontrakten er ikke-eksklusiv, noe som gir frihet. Og OFO har fortsatt kontrakt med EMI om sju utgivelser. Men mens OFO/Mariss Jansons ønsker å profilere seg på verdensmarkedet ved å spille Brahms' symfonier, sier EMI nei: Med CD-markedet sprengfullt av utmerket Brahms, er inntjeningsmuligheten for usikker.

Så får EMI vente, mens OFO/Jansons gjør med Brahms som de gjorde med Tsjaikovskij og Dvorak: begeistret klassisk-verdenen ved å spille mesterne bedre enn noen andre.

Men nå på Simax. En kan ikke annet enn å glede seg.