Filipstad er best

I det siste har fagpersoner innen kunst- og kulturlivet krevd nytenkning omkring byggingen av et nytt Nasjonalmuseum. Undertegnede foreslo sammen med billedkunstner Ståle Sørensen, i Aftenposten 29. februar 2008, å legge et nytt Nasjonalmuseum til Filipstad.

Jeg vil her utdype forslaget samt avslutte med to viktige spørsmål som bør debatteres før en ny arkitektkonkurranse.

Etter 30 år og flere konkurranser er fortsatt «alt i det blå» på Tullinløkka. Vi trenger et nytt bygg som utstråler ambisjoner og som representerer vår samtid. Vi så for oss to mulige løsninger (avhengig av hvilken driftsmodell som til slutt velges):

1. Beholde eksisterende bygningsmasse på Tullinløkka; Nasjonalgalleriet og bygningen for nåværende Kulturhistorisk museum som kan huse Kunstindustrimuseet. Man bygger så et nytt bygg på Filipstad som skal huse et Museum for Moderne Kunst.

2. Et nytt bygg som huser alle museene, utenom Arkitekturmuseet, reises på Filipstad.

Forslaget om å lokalisere det nye museet til Filipstad er i tråd med Fjordbyen og hvor kultur nå er den røde tråd langs strandpromenaden.

Tullinløkka tilbyr Nasjonalmuseet få muligheter, til det er plassen for liten for framtidas kunstmuseum, selv med de tilliggende bygninger. I tillegg vil et nybygg ligge altfor tett inntil annen bebyggelse. Tullinløkka fungerer i dag bra som et åpent rom i midten av byen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De to eksisterende museumsbygningene på Tullinløkka kan disponeres av Nasjonalgalleriet og ev. Kunstindustrimuseet. Tullinløkka bør videreutvikles som en selvstendig museumspark (med ev. sammenbindende tilbygg under bakkenivå) og et grønt lokk som vil gi byen luft og de klassisistiske bygningene ro og autoritet. Dette bør utlyses som egen arkitektkonkurranse.

Filipstad: Et nytt museum må tilby produksjonsmuligheter, lasteramper, lagerhaller og verksteder foruten god plass til både kunst og publikum. I tillegg kommer auditorier, restauranter, sosiale rom, rom for formidling, museumsbutikk og annet som gjør at man tilbringer en dag eller ettermiddag/kveld på museet. Filipstad har her stort potensial. Det er sentralt og et bygg på Filipstad får nok luft rundt seg til å synes og bli banebrytende. Filipstad tilbyr også lett atkomst med lastebil, båt, mht. til transport av store kunstverk- og store folkemengder og kan innfri alle krav til et museum for moderne kunst. Her kan man lage et sted som skaper nye visjoner for Oslos befolkning og for de besøkende. For internasjonale arkitekter er det attraktivt å engasjere seg i en konkurranse når plasseringen er ny og sentral samt at den er frittstående.

Fjordbyen: Et nytt museum på Filipstad blir en portal når man ankommer fra sjøen og innebærer en strategisk plassering som del av Fjordbystripa: Fra Filipstad til Tjuvholmen med Astrup Fearnley, til Vestbanen med Deichmanske og Stenersenmuseet, til Rådhusgalleriet, Akershus festning/Kvadraturen, Bjørvika med Operaen og Snelda, videre til Loenga/Sørenga/Middelalderparken. Forslaget fokuserer på å oppnå kommunikasjon og samspill mellom en rekke kulturinstitusjoner langs vannlinjen som rammer inn byen.

Hva skal det nye Nasjonalmuseet være? Et Museum for Moderne Kunst skal være en bygning som setter kunsten i fokus, både som fag og som offentlig kulturelt konsum. Dette bør være et sted å være, også utenom åpningstidene. Museet bør bli en PLASS, på linje med Operaen (uten å konkurrere med denne). Byen vender seg mot vannet, et viktig element som også bør brukes som utstillingsplass og område for aktivitet. Flytende skulpturer, lyskunst og mer temporære prosjekter kan oppstå her.

Kunstmuseer er sansenes palasser. I det 21. århundre må en nasjon vise at man har visjoner og sanselighet. Den historiske kunsten var oppdragskunst fra kirker og mesener. Museene i dag skal heve seg over religioner, politiske forskjeller og rase og kulturell bakgrunn. Et kunstmuseum skal være for alle, og det skal være byens stue, nasjonens stolthet. Undertegnede vil at et nasjonalt kunstmuseum på Filipstad skal være en plass som ser framover og som inkluderer.

I Europa bruker familier helgen i museer, de spiser, leker, kjøper bøker og leser dem der. De konsumerer samtidskunst av høy kvalitet, og av kompleks estetisk og konseptuell utforming. Dette er med på å utdanne publikum til å forstå kultur, i stedet for å se på den som noe truende. Et nytt bygg bør ha åpningstider som passer for alle typer besøkende, for eksempel har Palais de Tokyo og Pompidou i Paris åpent til kl. 24 alle dager. Resultatet er svært godt besøk, også blant et bredt publikum. De fleste av oss har enten besøkt eller sett bilder av Bilbao-museet, Pompidou-senteret, Tate Modern, Kiasma, Louisiana, Moderna Museet og Den Sorte Diamant (Det kongelige bibliotek i København). Disse er eksempler på kulturbygninger som har ulike kvaliteter som kan brukes som referanse.

Hvem skal Nasjonalmuseet være for?

Kunstnere: Norske og utenlandske kunstnere forholder seg til urbane strukturer og politisk diskurs mer enn til kunsthistorie. Et nybygg må tilby gode fasiliteter for kunstformer som performance, installasjon, lyd, elektronisk kunst, video, og monumentalskulptur. Et nytt museum må ha rom for workshops, konserter, store biennaler, intime scener, osv. Filipstad er perfekt for å kunne utvikle et bygg med sjenerøse rom som ikke sjenerer omkringliggende bygninger.

Turister: Vårt eksklusive havneområde bør utnyttes til kulturbygg. I en postindustrialistisk virkelighet er kultur en økende industri. I Venezia, som besøkes av 50 millioner i året, er infrastrukturen bygget rundt kultur. Et nytt museum skal tiltrekke seg turister som vil se kunst, noe tiltrekkende å fotografere, noe å snakke om og noe unikt.

Oslos befolkning: Allmennheten interesserer seg for kunst. Fordi kunst ikke lenger bare referer til akademia eller til ensidige kunstformer. Moderne kunst er både smal og folkelig på en gang. Den har humor og kritikk i seg, og forholder seg til massekulturen og media. Et kunstmuseum blir en attraksjon for besøkende, produsenter, konsumenter og skapende. Derfor er Filipstad det beste sted for realisering av samtidas behov for et kunstmuseum i en moderne by.

Oslo trenger et utstillingsbygg som signaliserer at vi tenker på framtida og ikke bare flikker på fortida. Dette vil man oppnå på Filipstad, ikke på Tullinløkka.