Presidentvalget i Frankrike

Fillons fred

François Fillon ser nå ut til å være utpekt til Frankrikes neste president, men han er samtidig det beste bildet på hvor raskt vindene kan snu, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Helt oppsiktsvekkende har tidligere statsminister François Fillon klart å samle hele den stridbare flokken på den konservative høyresida i Frankrike. Nå står de alle, medregnet tidligere bitre fiender, bak ham foran det viktige president-valget i april og mai neste år. Med en overraskende seier i første og to tredeler av stemmene i andre omgang av nominasjonsvalget er han Republikanerne ubestridte fanebærer.

Les også: En seier for Frankrikes «dannede høyre»

Med dette har Fillon tvunget to «politiske barn» av tidligere president Jacques Chirac til å trekke seg fra rikspolitikken: 61 år gamle tidligere president Nicolas Sarkozy skal heretter ofre seg for familielivet mens 71 år gamle Alain Juppé skal nøye seg med å fortsette som ordfører i Bordeaux.

Så snart Nicolas Sarkozy hadde tapt president-valget mot sittende president François Hollande i 2012 oppsto splid som gikk over i borgerkrig i det konservative gaullistpartiet, som da het Unionen for en Folkelig Bevegelse (UMP). Fillon førte da en bitter kamp om å bli partileder, som han tapte, mot Jean-François Copé. Juppé var også med i basketakene, som til slutt endte med at Sarkozy erobret partiet for å gjøre det til sin egen valgmaskin for å gjenerobre Élysée-palasset. Nå har Fillon slått ut Copé, Sarkozy og Juppé og til og med skapt fred i partiet. Alle kamphanene lover nå å hjelpe Fillon med å bli Republikkens president.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Av flere grunner ligger Fillon svært godt an til å innta Élysée neste år. Frankrike er historisk et grunnleggende konservativt land, som under V. Republikk bare unntaksvis har hatt presidenter fra Sosialistpartiet (PS), nemlig François Mitterrand fra 1981 til 1995 og François Hollande 2012 til 2017. Og aldri har velgerne vært så høyrevridde som nå, noe Fillon understreket i valgkampen.

Ytre høyre, Nasjonal Front (FN) med Marine Le Pen i spissen, står også uvanlig sterkt blant velgerne. Partiets velgere er svært lojale. Men FN antas å ha et «tak» for oppslutning. Blant de konservative, katolske velgerne klinger nok budskapet om «Frankrikes kristne røtter» og «familieverdier» fra Fillon bedre. Le Pen vil komme videre fra første valgomgang, tar nesten alle analytikere nå for gitt, men hun har altfor mange velgere imot seg til å bli valgt til president i andre omgang. Fillon er for Le Pen også en vanskeligere motstander enn Juppé.

Fillon har samlet og brakt fred til den konservative høyresida like før tida for splid og strid på venstresida innledes, foran nominasjonsvalget i Sosialistpartiet (PS) i januar. President Holland skal om kort tid kunngjøre om han våger å forsøke å bli gjenvalgt. Han skal ha blitt oppmuntret av seieren til Fillon, som viser hvor raskt de politiske vindene kan snu. Statsminister Manuel Valls mer enn antyder at han vil kjempe om å bli nominert av PS. Men Hollande har ikke bedt om hans avskjed. «Presidenten sier at i politikk er det alltid bedre å være den forrådte enn forræderen», har folk i hans nære krets sagt til avisa Le Monde. Hollande vil øyensynlig vente og se om Valls våger å utfordre ham.

En temmelig uprøvd spiller, den tidlige ministeren for økonomi, industri og digitale spørsmål, Emmanuel Macron, har kastet seg inn i kampen med et nytt mellomparti. Han var en kortvarig stjerne-statsråd til han ble avsatt i august for politisk forræderi, og i meningsmålingene har han hatt 18 prosent oppslutning. Også utenfor PS står François Bayrou fra mellompartiet MoDem, som ikke har avgjort om han vil stille til valg. På ytre venstre stiller Jean-Luc Mélenchon fra Venstrefronten, med støtte av Kommunistpartiet.

Verken Macron, Bayrou eller Mélenchon kan klare å gå videre til andre valgomgang. Men disse og flere andre, i alt sju, kan høste stemmer nok fra velgere på venstresida til å hindre den utvalgte fra PS i å gå videre til andre valgomgang. Når sosialistene ikke har noen klar og sterk leder og kanskje går inn i opprivende strid over jul foran nominasjonsvalget, er utsiktene virkelig ikke gode.

Sosialistenes historiske mareritt er presidentvalget i 2002. Da ble Lionel Jospin slått ut i første omgang, mens Jacques Chirac og Jean-Marie Le Pen gikk videre til andre omgang. Sosialistiske velgere måtte bite i det sure eplet og stemme på konservative Chirac for å unngå Le Pen.

Denne gang står de i fare for å måtte stemme for franske verdier, katolsk kultur, mot det flerkulturelle samfunnet og for en ultra-liberal økonomisk politikk, som de allerede har døpt «thatcherisme», for å unngå å få Marine Le Pen som president.

Men den virkelige valgkampen har ennå ikke begynt. Fillon har det gammeldagse og det borgerlige Frankrike i ryggen. Hans økonomiske politikk, som består av kraftig slanking av det offentlige byråkratiet, privatiseringer og innsparinger, vil møte sterk motstand. Sånn sett er han en ønskemotstander for PS, om partiet bare hadde en klar leder. Men han kommer under dobbel ild. FN vil anklage ham for å være elitenes mann og for å overse folk flest. Overraskende vendinger kan ikke utelukkes før valget.

Les også: Den franske staten foran hestekuren