Film for dagen i dag

BERLIN (Dagbladet): Tirsdag, da nyheten om arrestasjonen av kurderlederen Abdullah Vcalan ble kjent, viste tyrkiske Yesim Ostaoglu sin «Reisen mot solen» på filmfestivalen. Den kunne knapt passet bedre til dagens begivenheter.

Ostaoglus film er ganske nådeløs i sin skildring av tyrkiske myndigheters behandling av kurdere. Samtidig er den en kjærlighetserklæring til landet og dets mennesker. I alle fall er «Reisen mot solen» en av flere filmer på Berlin-festivalen som griper rett inn i aktuelle problemstillinger.

Snodig eventyr

Ved første øyekast er engelske Ben Hopkins og hans «Simon Magus», vist i konkurransen i går til store forventninger, den rake motsetning. «En magisk fortelling fra en svunnen verden» er karakteristikken regissøren selv gir sin historie fra forrige århundre, lagt til et forfallent samfunn av jøder og kristne i en vanskelig brytningstid. Trollskap, djevler og alskens magiske ingredienser går hånd i hånd med realismen i denne originale filmen. Og ser vi nærmere etter, er det ikke vanskelig å kjenne igjen helt universelle og evigaktuelle spørsmål i dette snodige eventyret.

Det er bare så mange forskjellige måter å forholde seg til virkeligheten på, som selvfølgelig er noe av det fascinerende med film.
Franske Bertrand Tavernier holder seg for eksempel til de helt nære ting i sin beretning om sosial nød i Frankrike, i likhet med kollegaen Thomas Vincent, som i «Karnaval» tar for seg etniske forskjeller og kjærlighet. Kanadiske David Cronenberg griper ganske annerledes inn i vår mulige usikkerhetsfølelse foran 2000-årsskiftet. Hans «eXistenZ» handler om et ikke altfor framtidig virtual reality-spill, hvor spillerne rent faktisk bringes inn i andre og truende verdener. Cronenberg ble inspirert av fatwaen mot Salman Rushdie til å beskrive transformasjonen fra en virkelighet til en annen. Småekkelt er det, såpass skal han ha.

På flyttefot

Selve Berlin-festivalen står på spranget til en ny verden, den også. Neste år flyttes den til Potsdamer Platz og det tidligere Øst-Berlin, med løfter fra festivalpresidenten om et program som fortsatt skal ta sjanser, ha mangfold og uttrykke filmkunstens mange ansikter. Om de nå viser landsbygdas forfall i Portugal eller japansk egenart, begge deler på plakaten her.