Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Film på radio

Filmskaperne har relativt gode går i NRK P2s «mørkets opplevelser» og P3s «Filmpolitiet», mener Dagbladets radioanmelder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Med «9-timen» på NRK2 har NRK fått med seg at lisensbetalerne liker å se film. I Petre har man skjønt at vi også liker å høre om film. Hver søndag ettermiddag setter kanalen av to timer til kinomørkets gjerninger. Birger Vestmo er vanligvis den breiale stemmen i «Filmpolitiet». I går var han avløst av Mikael Olsen Lerøen. Med en dyktig programleder, egner film seg ypperlig i eteren.

Filmpolitiet

Filmpolitiet er ikke som andre politistyrker. For anmelderne synes idealet å ligge tettere opp mot politimester Bastians filosofi: Ikke plage andre, du skal være grei og snill. For øvrig kan du gjøre som du vil. Hvilket gir filmskaperne relativt gode kår hos filmpolitiet. De er ikke ute etter å arrestere noen. I gårsdagens sending ble selv Mel Gibson frikjent, under tvil, men etter en relativt grundig og underholdende etterforskning. Mikael Olsen Lerøen leverte en kostelig anmeldelse av «Patrioten», skjønt den heller må kunne kategoriseres som en beskrivelse. Samme det, så lenge meldingene er treffsikre og ordrikdommen kledelig. En konklusjon som «Dersom du likte «Independence Day», er dette filmen for deg», fungerer vel så bra som terningkast tre. I går hadde redaksjonen dessuten godt timede intervjuer med regissørene Gurinder Chadha («What's Cooking») og Roland Emmerich («Patrioten»).

Men «Filmpolitiet» mangler oppsummeringen, oversikten og de siste anbefalingene. Hvilken film er ukas must ?. Slike ting liker vi forbrukere. Hjelp til selvhjelp. Kart til orientering i informasjonsstrømmen.

Mørkets opplevelser

Kanskje har det å gjøre med at film en gang var stum, men noen burde fortelle Einar Gullvaag Stålesen i «Mørkets opplevelser» på P2 at slik er det ikke lenger, og at nå går det faktisk an å sette lyd til filmprogrammene slik at de høres ut som filmprogram. Dessuten at det er helt unødvendig å snakke til P2-lytterne som om vi akkurat hadde fylt sju, selv om det er barnefilm som ligger under anmelderlupen.

Med tanke på hvor viktig film er som kunstnerisk uttrykk i samtida (for ikke å snakke om hvor ofte Ola og Kari går på kino), er det underlig at film fortsatt oppfattes som så smalt at ikke engang kulturkanalen P2 er sitt ansvar bevisst og lager et kvalitativt bredt tuftet program.

At verken Gullvaag Stålesen eller Olsen Lerøen gjorde mer ut av det norske løftet med kortfilmprogrammet «De syv dødssyndene», er dessuten en synd i seg selv.